Gaza. Hva bombefly er laget for, ble tydelig vist under den blodige raseringen av Gaza ved årsskiftet. Atter en gang ble et sivilsamfunn ødelagt og skutt i filler. Den norske regjeringen kan ikke garantere at det ikke er brukt norske våpen, våpendeler og ammunisjon til å drepe, lemleste og traumatisere. Alt sammen utført av den israelske hær, med støtte fra USA og våpen produsert blant annet i Norge.

Massiv støtte.

Oppslutning under støttedemonstrasjonene mot kvestingen av Gaza var massiv. Det viser at vi er mange som vil ha slutt på at konflikter «løses» med våpen.

Uten å dele, ingen rettferdighet. Uten rettferdighet, ingen fred. Uten fred, ingen fremtid.

Innlysende, hva? Likevel er Norge blant verdens ti største våpeneksportører målt etter verdi pr. innbygger. Norges eksport av våpen er blitt tredoblet i løpet av de siste årene. I Norge er det flere sysselsatte i våpenindustrien (ca. 5000) enn for eksempel i arkitektbransjen. Så lenge folk flest stilltiende godtar dette, er vi alle medskyldige i våpenkappløpet.

Selger villig

Det er sykt at våpenproduksjon er det eneste som ser ut til å vokse inn i himmelen i en tid preget av klima— og finanskrise. Vi vet at våpenlobbyen er sterk og knytter tette bånd til politikere. Våpenutviklere, produsenter og selgere tjener bra på enhver krig. De selger villig til alle parter i en konflikt.

Hvorfor skal Norge være med på en våpenkarusell som ødelegger kloden og vår fremtid? Hvilket scenarium ser militære og politikere egentlig for seg, når de ønsker at Norges største investering noensinne skal gå til et femtitalls jagerfly? Hvordan skal disse kampflyene brukes? «Vi har en lang kyst å forsvare» – med bombefly? Når vi ikke tar oss råd til effektiv oljesølberedskap engang? Hva skal krigsflyene bombe? Kvinner og barn i land som «truer» oss?

En anakronisme

Verdens totale militærutgifter har vokst med 45 prosent de siste ti årene, og denne forkastelige ressurssløsingen er et hinder for å realisere FNs millenniumsmål. Verdens militærforbruk i 2007 var på over 1300 milliarder amerikanske dollar. Til sammenligning var FNs budsjett samme år 1,9 milliarder amerikanske dollar. Med andre ord kunne det militære forbruket drevet FN i mer enn 600 år!

Misforholdet mellom vår satsing på forhandlinger fremfor våpenmakt er skjærende. Mens Norges forsvarsbudsjett er på over 30 milliarder pr. år, får alle fredsorganisasjoner tilsammen i underkant av tre millioner kroner å dele på. Dette er skandaløse 0,1 promille. Er fredsbygging ikke engang verdt en satsing på 1 prosent (300 millioner) av militærbudsjettet? Eller kanskje 10 prosent (3 milliarder)? Eller minst 50 prosent?

Vi får som oftest det vi betaler for – og krig og fred er ingen unntak.

Ønsker vi fred, men betaler for krig?

Nok nå!

Bildene fra Dagsrevyen viser oss daglig at vi ikke kan bombe noen til fred og fordragelighet. Krig er ut! Vi er mange som ikke vil betale for mer våpenbruk, bombing og dreping. Vi har ikke samvittighet til det.

Vi vil at «vår» andel av penger som nå går til militær virksomhet, blir overført til fredsskapende tiltak, konstruktivt, krigsforebyggende arbeide og ikke-militær sikkerhet. Godt skolerte fredsmeglere kan bidra til forhandlingsrunder der gjensidige kompromisser vil gjøre alle parter til vinnere. Det finnes alternative tenkemåter og ikkevoldelige strategier – og de må læres, diskuteres, utredes og utvikles videre. Derfor arbeider Norges Fredslag for utredning av en lov som tillater økonomisk militærnekting og finansiering av et fredsdirektorat.

Bør velge fred

Kanskje «folk flest» faktisk mener at fremtiden blir mye tryggere og bedre med fredsbrigader og dialogmeglere enn med Joint Strike Fightere utviklet for radioaktive uranvåpen. Tenk hvor mye annet en få kan ut av 130 JSF-milliarder! En skulle tro tiden er moden for nye politiske prioriteringer.

Hvor er partiene som vil betale for fred?