Tematikken med 1-krones bud er ny og viktig å diskutere, mener leder for Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Christian V. Dreyer.

I bransjemagasinet Eiendomsmegleren trekker han frem dette som et budgivningsfenomen som har skapt debatt i meglerbransjen.

— Tilfeller med 1-krones bud har eksistert i flere år, men nå som det har blitt mer vanlig, må vi ta en diskusjon på dette i bransjen, sier Dreyer til Aftenposten.no.

Han mener praksisen nå er blitt mer vanlig i et hett boligmarked. Både flere forbrukere er blitt klar over muligheten og bruker den, samtidig som flere meglere bruker det som alternativ. Dermed eskalerer praksisen.

Dette for å lettere oppfylle kravet om at første bud må foreligge skriftlig.

- Bør ikke eskalere

Tilfellene der det legges inn et skriftlig bud på 1 krone, gjerne på visning, er ifølge Dreyer et storbyfenomen, og har vært brukt som unntak for å få det første budet skriftlig.

— Jeg mener det er helt greit å gi et slikt bud hvis det er grunner til at budgiver ikke har anledning til å gi skriftlig bud dagen etter. Men det virker som om bransjen er enige om at dette er et fenomen som ikke skal eskalere og bli hovedregel.

— Da får vi en etisk utfordring, mener Dreyer.

Hvis terskelen blir lavere for å legge inn bud, vil man risikere at flere som ikke helt har bestemt seg legger inn bud, mener han.

Og et omdømmeproblem hvis enkeltsaker kommer frem i media, som en fersk boligdom om nettopp dette.

Dreyer mener bud på kr.1,— skal håndteres på lik linje med alle andre bud, men at alle meglere bør innføre rutiner for dokumentasjon av forhøyelser av slike bud.

Følte seg lurt av megleren

En fersk boligdom viser at mangel på skriftlig dokumentasjon i en budrunde som starter på kr. 1,- kan medføre problemer både for kjøper, selger, og megler.

Tidligere i år vant et pensjonistpar fra Bergen frem i lagmannsretten, etter at de følte seg lurt av megleren til å legge inn et kr. 1,- bud på en leilighet. Salgssummen endte på 2,3 millioner kroner, noe pensjonistene nektet å betale.

Lagmannsretten mener det er er en uheldig praksis at potensielle kjøpere kan få gi skriftlig bud på kr. 1.-, da det etter deres mening ikke har annen hensikt enn å omgå kravet til at første bud må inngis skriftlig.

De mener forbrukeren på denne måten kan forledes inn i en uønsket prosess, og at megleren i dette tilfellet burde ha sikret seg eventuelt forhøyet bud skriftlig.

- Uheldig praksis

— Siden det første budet prismessig ligger på et urealistisk lavt nivå, kommer det tydelig frem i dommen at det ligger et skjerpet ansvar på megler i forbindelse med forhøyelser, mener Dreyer.

Han er skeptisk til at megler bør oppfordre til å få inn kr. 1,- bud.

Ingen tar i dag egentlig et bud på én krone alvorlig

— Det er en uheldig praksis hvis dette blir hovedregel, sier han.

Han tok torsdag opp temaet på et medlemsmøte i NEF.

Har du tips om denne eller andre boligsaker? Send oss en e-post!

Bekymret over dokumentasjonen

— Det er åpenbart at slike 1 krones bud ikke var intensjonen bak systemet der det første budet må være skriftlig, sier Thomas Bartholdsen i Forbrukerrådet.

Han er bekymret over dokumentasjonen i slike tilfeller, slik også den ferske dommen viser.

— Jeg tror særlig førstegangskjøpere opplever budsituasjonen som underlig. De er tilgjengelig online hele tiden og er vant til å bruke nettbank. Men når de skal bruke millioner på boligkjøp inviteres de til å signere på én krone og bruke millioner i telefonen – uten opptak av samtalen, sier Bartholdsen.

- De er vant til å bruke tid når de kjøper en ny bukse, men når de skal kjøpe bolig ledes de inn i budrunden etter få minutter. Ingen tar i dag egentlig et bud på én krone alvorlig, og da underminerer man respekten for budgivningen.

Han sier det vil skape større usikkerhet rundt dokumentasjonen i budrunden, med større gap mellom første og siste bud.

— Det er uheldig hvis man lar denne praksisen skli videre, da vil det lett oppfattes som at det å gi bud ikke er så nøye, og man risikerer å legge igjen bud på flere visninger samtidig, sier han.

Vil innføre elektronisk budgivning

Han mener tiden er moden for å innføre elektronisk budgivning for å sikre bedre dokumentasjon i budrunden.

Forbrukerrådet har tatt initiativ til å utrede mulighetene for dette i samarbeid med representanter fra blant annet eiendomsmeglere og takstbransjen.

— Slik vil man også unngå rettstvister mellom budgivere og meglere om muntlige bud, sier han.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook