Dersom flere i en husstand eller en gruppe naboer vil løse sin internettforbindelse sammen, er det mer lønnsomt å velge en kraftig linje inn og dele på kostnadene fremfor å kjøpe «folkevognløsninger» til alle.

Tar du utgangspunkt i NextGenTel, koster en adsl-oppkobling som gir rikelig med båndbredde ca. 1015 kroner måneden. Da har du 2 Mb inngående (tilsvarer 32 isdn-kanaler) og 640 Kb utgående å boltre deg med. Det tilfredsstiller behovet til en middels stor bedrift.

Dekker 50 på vanlig surfing

For vanlig surfing og betjening av e-post vil en slik kapasitet uten problemer kunne deles på 50 brukere. Husk at du belaster kapasiteten kun hver gang du sender eller mottar data.

Kapasitetsproblemer vil i realiteten bare kunne oppstå om det er flere som på nøyaktig samme tid skal sende eller motta kjempestore datafiler eller holder på med ekstremt tunge spill eller videoprogrammer.

Stor besparelse

Operatørene som leverer bredbånd ønsker selvsagt flest mulig kunder, og jubler ikke over spleiselagstanken. Markedsdirektør Morten Ågnes hos NextGenTel sier imidlertid at de forholder seg kun til den som bestiller en boks med avtalt kapasitet. Hvor mange pc-er boksen forsyner er ikke noe de legger seg opp i.

— Dersom båndbredden videredistribueres til flere maskiner, må kundene være oppmerksomme på at vår assistanse stopper ved den boksen vi har levert. Den skal vi sørge for er i orden, men spredning derfra har vi ikke noe ansvar for, sier Ågnes.

Dyr «folkevogn»

Tar vi utgangspunkt i at det er fem interesserte, vil en «folkevognløsning» til fem personer koste 1990 kroner måneden. I tillegg kommer etableringer på 732 kroner pr. stykk. Over en to års avtaleperiode er samlet pris for fem naboer 51.420 kroner - eller 428 kroner måneden.

Til sammenlikning kommer et spleiselag på en 2 Mb-linje kommer på 25.092 kroner. Delt på fem: kr 209 i måneden, delt på ti: 104 kroner måneden. Da monner besparelsene.

Trekk kabel og surf

Når boksen fra NextGenTel er levert på veggen, er det bare å koble på en forgreningsboks (HUB) som gir de mulighetene du trenger til et spredningsnett. Det billigste er å strekke kabel, der dette er ukomplisert.

Telenor leverer også adsl, men skal du distribuere til flere datamaskiner, må du anskaffe en boks som bredbåndsruter. Det gjelder også for flere andre leverandører.

En god bredbåndsruter koster ca. 2000 kroner. Prisen til Telenor ligger noe over NextGenTel, og de tilbyr i dag ikke hastigheter over ca. 1 Mb.

Det kan også benyttes andre bredbåndsleverandører som BKK-Bredbånd og tilbydere som normalt henvender seg til næringslivet.

Eller gå trådløst videre

En alternativ distribusjonsmåte er et trådløst nettverk (WLAN). Det koster ca. 4000 for en basestasjon og 1500 kroner pr. kort som settes i maskinene som skal bruke nettet.

På rimelige enheter oppgis det en rekkevidde på ca. 100 meter innomhus og 300 meter i åpent landskap.

Jensen Wireless Access-Point-Bridge er en enhet som selges over disk i telebutikker. Den kan brukes til direkte distribusjon til maskiner innen dekningsområdet, eller som en punkt-til-punkt-enhet.

Antenner øker rekkevidden

Ved hjelp av retningsstyrte antenner kan rekkevidden økes betraktelig. Ved punkt-til-punkt kreves en enhet i hver ende. Prisen er i underkant av 4000 kroner pr. enhet.

For å øke rekkevidden ved punkt-til-punkt kan en rundstråleantenne på taket fra den stasjonen som skal videresende bredbåndet brukes. Den koster med kabel ca. 3000 kroner.

På mottakersiden kan det brukes retningsantenner på taket. De koster ca. 1900 kroner med spesialkabelen.

Engangsinvestering

Investeres det i et WLAN-system til fem brukere der pc-en kan ta imot direkte fra en base, er engangsinvesteringen på ca. 2700 kroner pr. deltaker. Fordelt over to år, blir det en drøy 100-lapp pr. måned.

Skal du ha skikkelig punkt-til-punkt med antenner, er det en investering på ca. 5500 pr. deltakende hus.

God sikkerhet

Sikkerheten på Jensen-enheten vi har tatt utgangspunkt i er god. Hvert brukerkort som brukes i pc-ene, og stasjonene, har egne produktnumre. Når disse legges inn som brukergruppe, kan andre ikke komme inn på nettet.

I tillegg kan det velges å kjøre kryptert. I så fall rådes de som administrerer nettet å velge egne koder - ikke bruke dem som utstyret leveres med som standard.

I prinsippet er det få begrensninger med hensyn til hvor mange pc-er som kan tilknyttes private nett. Den enkelte enhet har en kapasitet på 11 Mb. Deles den på 20, og alle «trykker på knappen» samtidig, er du nede i ca. 500 Kb pr. deltaker.

Privat nett

Et privat spredningsnett innebærer at alle innenfor nettet kan ha sitt eget private nett. Filer, bilder og informasjon kan utveksles.

Alle innenfor nettet kan - om det gis tillatelse til det - bruke skrivere og utstyr som er tilkoblet. Hvem som kan gjøre hva administreres enkelt hos den enkelte maskineier.

Er det i nettet en egen maskin som kan stå på hele døgnet, kan denne settes opp som en server for eksempel for en intern webtjeneste. Skal andre utenfor gis tilgang til denne webtjenesten, må leverandøren av internettforbindelsen tildele en egen IP-adresse til den i nettet.

Her kan familien - og kanskje naboenes familier - trekkes med i en lærerik og morsom hobby som gir nyttig kunnskap om hvordan dataverdenen fungerer i et lite og oversiktlig miljø.

Lykke til.

DEL MED NABOENE: Adsl-oppkobling med 2 Mb inngående linje gir en surfe-kapasitet som uten problemer kan deles på 50 brukere. Treghet vil bare kunne oppstå dersom flere på nøyaktig samme tid holder på med ekstremt tunge spill eller videoprogrammer, eller sender eller mottar kjempestore datafiler.
ARKIVFOTO: HELGE SKODVIN