– De liker best grovbrød. Men det bør ikke bli for mye av det heller, for da blir det løs mage, sier Frode Nordeide.

Han kaller seg selv dreng på den vakre gården Samdal i Fana. Det er konen Inger Samdal som eier gården, men hun har i stedet satset på hår og livnærer seg som frisør.

Å stå foran disken hos Baker Brun i Bergen Storsenter to minutter på ni om kvelden er en ambivalent opplevelse. Det bugner ikke akkurat av kaker, boller og brød, men likevel mye mer enn jeg og kunden ved siden av orker å spise alene. Hva skjer med godsakene når de stenger?

Klokken har passert ni og store plastsekker dras frem bak disken. Her lempes brød, boller og rundstykker nokså usortert oppi, uten at fryseposer følger med.

De store brødsekkene forsvinner inn i en varebil som frakter maten til en låst container utenfor Bruns bakeri på Damsgård. Her får brødene ligge i fred, uten fiender helt til fredag.

Blir dyremat

Da kommer Arne Samdal og svigersønnen Frode Noreide med tilhenger. De henter alt som er blitt igjen av brødbakst hos Brun sine utsalg i Bergen gjennom hele uken.

– Det er bare tre til fem prosent av produksjonen vår som ikke blir solgt samme dag og går til dyrefôr, sier Gunnar Alsaker. Han er en av de to brødrene som eier Brun.

Det blir aldri marsipan-, kremkaker og kaffe på Dagros i Samdal. Ikke fordi hun er feit og derfor ikke har godt av et par hvite damer etter brødmaten.

– Krem er lett bedervelig og kan ikke håndteres sammen med brødbakst ut til dyrene. Dessuten er slike kaker bestillingsvarer som det er svært lite svinn på, sier Alsaker.

**Les også:

Godt Brød leverer til Kirkens Bymisjon**

Tredje generasjon

Bytur for å hente brød om fredagen er ikke noe nytt fenomen for Arne Samdal. Det var faktisk faren hans som startet denne tradisjonen i 1948.

I alle år har den ukentlige byturen vært stor stas for familien.

– Å være med bestefar for å hente brød var ukens desiderte høydepunkt, minnes barnebarnet Kristine. Så begeistret ble hun for byturene og lukten av nystekt brød, at hun bokstavelig talt gjorde det til levebrød. Kristine kan nå treffes daglig bak disken hos et Brun-utsalg i by'n.

Marsboere i fjøset

For å slippe inn som kikker i fjøset og se kyrne kose seg med brød og boller krever full operasjonsbunad utenpå klærne. Ingen skal opereres, men hette, frakk og kalosjer i plast er blitt et «must» når norske fjøs skal besøkes.

Inne mangler Frode Nordeide både brødfjøl og kniv. Store hele brød forsvinner som små lodotter i digre støvsugere av noen kyr. Smør og pålegg vet de kanskje ikke hva er en gang.

– Men brødet liker de så godt at de lar mye av kraftfôret ligge, fordi de vet at de får brød etterpå.

Nordeide kjenner dem nå, luringene.

Plages med ensidig kost

– Vi sparer en del kraftfôr og silofôr på denne måten. Men blir det for mye brød, blir det fort litt løs mage.

Nordeide nikker mot noen ruver som vi antar er i grenseland.

– Så lenge vi får brødene gratis og tar hånd om hentingen selv, er det økonomi i dette, sier drengen.

Kyrne kvitterer med å melke rundt 40 liter for dagen. De bryr seg lite om økonomi, men setter stor pris på spleisebrød som avveksling fra de enorme mengdene med kjedelig silofôr. For den vanlige kumaten – det er ensidig kosthold det.

Hva synes du om denne ordningen? Si din mening.

H�vik, Tor
Høvik, Tor
H�vik, Tor
H�vik, Tor
H�vik, Tor