Den amerikanske jobbhverdagen er på enkelte områder nok så annerledes enn den norske. Det er denne historien et godt eksempel på.

Nektet å forlate skrivebordet

48 år gamle Sharon Smiley kom i januar 2010 som vanlig på jobb som resepsjonist og adminstrasjonsassistent i et Chicago-basert eiendomsselskap. Som vanlig stemplet hun seg ut for lunsjpause midt på dagen, men fordi hun hadde noe arbeid som skulle fullføres, ble hun sittende ved skrivebordet.

Det skulle hun ikke ha gjort.

En mellomleder dukket opp og registrerte at Smiley ikke hatt forlatt skrivebordet. Da han ba henne om å forlate arbeidsstasjonen, eller som det er gjengitt i amerikanske medier, «to step away from her desk», nektet hun. Ifølge en rapport fra den ivrige mellomlederen ble hun videre observert mens hun både jobbet med et regneark, svarte telefonen og håndterte besøkende.

— Jeg tenkte, vel, jeg er ikke sulten, så jeg gjør ferdig dette. Og når pausen er over kan jeg fortsette med det arbeidet jeg egentlig skulle gjøre, sier hun til Chicago Tribune.

Mellomlederen rapporterte deretter videre til HR-direktøren i selskapet, som overfor Smiley påpekte at de ansatte var pålagt å ta en 30-minutters pause, og at å spise ved skrivebordet ikke falt inn under begrepet «lunsjpause».

Fikk sparken på fire minutter

Direktøren mente Smileys opptreden var i konflikt med både selskapets policy og delstatens arbeidslovgivning, og i sedvanlig amerikansk stil bestemte selskapet seg deretter for å gi henne sparken - etter at saken hadde blitt drøftet i fire minutter.

— Det var helt utrolig. Det var en skrekkhistorie, sier hun.

Og - ikke nok med det: Smiley fikk beskjed om at hun ikke ville få arbeidledighetsutbetalinger fordi hun hadde mistet jobben som følge av regelbrudd og konflikt med arbeidsgiveren.

I frykt for økonomisk ruin tok hun derfor saken inn i rettsystemet i Illinois. Der fikk hun i høst medhold i at hun hadde rett til arbeidsledighetsutbetalinger, og at arbeidsgiveren ikke hadde god nok grunn for å gi henne sparken.

— Arbeidstageren må være skyldig i grov uforstand og nekte å anlyde, og beviskravet fra arbeidsgiveren er høyt. I denne saken mente retten at arbeidsgiverens argumenter ikke var gode nok, sier jusprofessor Michael LeRoy ved Illinois University School of Law til ABC News.

Kan sparke med både god og dårlig grunn

Han tegner ellers følgende bilde av situasjonen for arbeidstageres rettigheter i delstaten:

— Illionois er en stat med en vilje-basert arbeidsgiverpolitikk. Det innebærer at arbeidsgiveren kan gi folk sparken for en god grunn, en dårlig grunn eller ingen grunn, så lenge det ikke er diskriminerende, sier LeRoy.

Sharon Smiley har nå fått seg ny jobb i et annet selskap. Der har hun blitt loven en mer liberal lunsjpolitikk.

— De fortalte meg at jeg kunne sitte ved skrivebordet, bruke datamaskinen eller lese magasiner under lunsjpausen, sier hun.