Gavepakken til Norge og nordmenn i form av økt produksjon kan utgjøre over 800 milliarder kroner i perioden 2012-2025. Denne bonusen er basert på forskjellen mellom prognosen fra det anerkjente konsulentselskapet Rystad Energy og Oljedirektoratets pessimistiske prognose fra 2004.

Regnestykket tar utgangspunkt i en oljepris på 100 dollar fatet, dagens dollarkurs og den andel staten normalt sitter igjen med av de totale inntektene fra oljeproduksjonen.

Hvis Rystad Energys prognoser slår til, vil de ekstra oljeinntektene beløpe seg til 160 000 kroner for hver nordmann.

Norsk oljeproduksjon har de siste årene falt bratt, med halvert produksjon siden toppåret 2000. Både myndigheter og eksperter trodde lenge at denne nedgangen bare ville fortsette, og at olje var en solnedgangsbransje på norsk sokkel. Oljedirektoratet presenterte for syv år siden en prognose som viste kraftig fall helt frem til 2020.

Ny oppgang

Men nå ser vi en ny soloppgang for norsk oljeproduksjon. Troen på utflating av fallet og ny vekst skyldes først og fremst at man har gjort flere nye oljefunn enn forventet, og at disse snart blir satt i produksjon, samt at gamle funn nå kan bygges ut med lønnsomhet på grunn av teknologiske nyvinninger og høy oljepris.- I tillegg til at utbyggingen starter på gigantfeltet Johan Sverdrup, er det en rekke nye oljefelt som kommer i produksjon dette tiåret. Gudrun, Valemon, Goliat, Hild, Luno, Draugen og Dagny vil gi nye oljeinntekter i årene fremover. Vi mener at oljefeltene som startes opp i tiåret 2010-2020 vil ha dobbelt så høy produksjon som feltene som startet opp i forrige tiår, sier Jarand Rystad i Rystad Energy.

Han peker også på at de mange hurtigutbyggingene til Statoil, som er gjort mulig gjennom standardisering av materiell, slår positivt ut på prognosene for de nærmeste årene.

Tiltak for å øke utvinningsgraden i eksisterende felt gir også økt produksjon de nærmeste årene.

2000 var toppåret

Norsk oljeproduksjon økte i hele perioden frem til toppåret 2000. Etter det begynte storfelt som Oseberg, Gullfaks, Draugen, Snorre og Norne å tømmes og gå over i såkalt haleproduksjon.

Det slo hardt ut på produksjonsstatistikken. Det siste tiåret kom også langt færre nye felt i produksjon enn det som er planlagt for den neste tiårsperioden.

Dermed fikk vi over ti år med bratt fall, og pessimismen for oljealderens fremtid på norsk sokkel begynte å bre seg. Stadig flere snakket om at oljeutvinning var en solnedgangsindustri.

Samtidig bygget man ut store gassfelt som Snøhvit og Ormen Lange, og troen på at gass skulle overta oljens hegemoni og redde den totale petroleumsproduksjonen bredte seg.

Følg Aftenposten Økonomi på Facebook.

Mindre gass, mer olje

Men det viste seg at man siden fant mindre gass enn forventet, mens sokkelen hadde langt mer olje igjen å by på enn det ekspertene hadde trodd. Ikke minst gigantfeltet Johan Sverdrup i den «gjennomborede» Nordsjøen viser at man altfor tidlig hadde sagt snipp, snapp for det norske oljeeventyret.

Også Oljedirektoratet mener nå at fallet i oljeproduksjonen stopper opp, men der tror man at utflatingen vil fortsette forbi 2020, før det igjen faller.

- Men det kan komme en økning på kort sikt, avhengig av når store felt blir satt i produksjon, sier Jan Bygdevoll, som er prognosedirektør i Oljedirektoratet. OD har offentliggjort en ny prognose som viser utflating i perioden til og med 2016, men publiserer ikke lenger prognoser for oljeproduksjon som går lenger enn fem år frem i tid.

- Trenden er snudd

Det statlige oljeselskapet Petoro er også optimistisk for den videre utvikling av norsk oljeproduksjon, og mener trenden er snudd.

- Etter at vi i kvartal etter kvartal de siste ti årene har måttet rapportere om betydelig fall i oljeproduksjonen fra statens direkte eierandeler, har vi i de siste kvartalene sett en gledelig indikasjon på utflating. Våre kurver viser nå at dagens samlede nivå på olje— og gassproduksjonen holder seg til inn på 2020-tallet, sier informasjonssjef Sveinung Sletten i Petoro.

Han viser samtidig til at man fra et stykke inn på 2020-tallet og videre får resultater av eventuell åpning av nye områder på norsk sokkel, slik som det tidligere omstridte området mot Russland, Jan Mayen, Barentshavet nord og Lofoten/Vesterålen, sier Sletten.

- Men vi er bekymret for at de modne feltene ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet og ressurser. De nærmeste årene er det å sikre verdiene i disse feltene vår førsteprioritet. Det kan nok være høyere lønnsomhet i investeringer vi skal gjøre i Johan Sverdrup og andre nye felt, men tar vi ikke beslutninger som kan gi økt utvinning og mer robust levetid for disse store, gamle feltene, risikerer vi å tape milliardverdier. Dersom vi bare flikker på gamle anlegg, risikerer vi at produksjonen mot slutten av feltenes levetid blir så kostbar at selv et moderat prisfall fører til nedstengning lenge før vi får tatt ut det som kunne vært lønnsomme reserver, sier Sletten. hilde.harbo@aftenposten.no