Se byråets anslag for lønnsvekst, forbruksvekst, prisvekst, boliglånsrenter og boligpriser nederst i saken.

Bankkriser, boligbobler og statsgjeldskriser i Europa til tross: Norge går så det suser og vil fortsette å gjøre det fremover. Spesielt har nordmenn god grunn til å glede seg over sine private kontoutskrifter fremover, skal vi tro Statistisk sentralbyrå.

— Inntektsveksten i husholdningene ventes å holde seg høy en tid framover, men veksten vil trolig være litt lavere enn i fjor. Mot slutten av vår analysehorisont vil de forventede renteøkningene svekke inntektsveksten. Regnet per innbygger innebærer anslagene at konsumveksten gradvis vil øke fra knappe 2 prosent i år til i overkant av 2,5 prosent i årene 2013-2015, skriver byrået.

Sterkere oppgang neste år

Etter snart fire år med økonomisk uro har nordmenn delvis lagt om sine pengevaner til å være mer fokusert på sparing, i stedet for å ta ut hele inntektsveksten i flere utenlandsturer, vinflasker, biffer og sjøkreps. Men dette kan nå være i ferd med å bremse opp:

— Jeg vil tro at man frykter økt ledighet. Folk som jobber i konkurranseutsatt virksomhet og lever av eksporter og ikke driver med olje, kan i verste fall fryke at arbeidsplassen deres er i fare. Dessuten er det alltid en usikkerhet knyttet til renteutviklingen. Har man stort boliglån, vil man unngå å tøye strikken maksimalt på kort sikt, sier SSB-forsker Torbjørn Eika til aftenposten.no.

Denne usikkerheten omkring utviklingen i norsk og internasjonal økonomi har trolig bidratt til at husholdningenes sparing har økt. Den betydelige inntektsveksten har derfor i liten grad ført til økt konsum. Vi regner med at dette gradvis vil endres slik at utviklingen i konsumet i større grad vil følge inntektene, skriver byrået.

Dommedagsprofeti har skapt frykt

SSB-forsker Torbjørn Eika mener at en viss krisemaksimering i media har ført til at befolkningen i større grad har fokusert på sparing fremfor forbruk. Imidlertid ventes det at denne pilen snus gradvis frem mot 2015.

— I avisene leser man skikkelige dommedagsprofetier med hensyn til hva som skjer i utlandet. Våre anslag er langt ifra de mest pessimistiske med tanke på hvordan Norge vil påvirkes av uroen i Europa. Folk kan bli skremt, og man kan tenke seg en ny finanskrise som slår inn i norsk økonomi. Dette er bakgrunnen for at det i Norge for øyeblikket drives en forsiktighetsmotivert sparing, sier Eika til aftenposten.no

SSBs tallknusere sier det har vært en «moderat konjunkturoppgang» i norsk økonomi det siste året og at «veksten i BNP Fastlands-Norge har vært relativt høy». BNP står for bruttonasjonalprodukt og er verdien av den samlede produksjonen av varer og tjenester i landet.

— Da har man vært gjennom en lengre periode uten at ting har gått helt galt. Ett år inn i en konjunkturoppgang blir man kanskje mer komfortabel, tenker at dette går bra, og man har jo spart opp endel penger. Når sparingen i noen år har vært unormalt høy, vil forholdene på sikt normaliseres. Dette vil føre til en økt konsumvekst fra 2012 og årene fremover, sier Eika.

Innenfor sysselsetting ventes en klar vekst på over to prosent i 2012. Bare i første kvartal økte arbeidsstyrken i landet med 20.000 personer, tilsvarende 0,7 prosent.— Arbeidsledigheten vil ligge på rundt 3,2 prosent i årene frem mot 2015. Da vil man også være ute av lavkonjunkturen som har vart i seks år, sier SSB-forsker Torbjørn Eira.

- Eurosonen består

Byrået regner imidlertid med fortsatt store forskjeller mellom den norske situasjon og situasjonen hos flere av våre handelspartnere. Det er spesielt land i Sør-Europa som sliter med høy ledighet, fallende boligpriser, vaklende banker og altfor stor - og stadig dyrere - statsgjeld.

— Ungdomsledigheten er i enkelte land over 50 prosent. Impulser fra innenlands etterspørsel er på nivå med null, og det er meget svak utvikling i husholdningens etterspørsel der ute, sier forsker Andreas Benedictow i SSB.

Euroen består, mener SSB.
AP Photo/Michael Sohn/NTB SCANPIX

Han mener eksporten er det eneste lyspunktet. — Men det er samtidig et tynt halmstrå å klamre seg til. Alt i alt ser det meget svakt ut, sier Benedictow.

Han spår at eurosonen består og at man unngår en fullskala bankkrise.

— Det er investert så mye i det, og konsekvenense av et fall er så store at man vil strekke seg langt for å unngå kollaps, fastslår Benedictow.

To år til med nedgang

Euroland i krise får heller ikke så mye hjelp av økonomisk vekst i andre deler av verden, ettersom svært mange land fortsatt sliter med å hente inn det tapte etter finanskrisen som slo til høsten 2008.

— Amerikansk økonomi har utviklet seg bedre enn den europeiske, men også her er veksten dempet. I en rekke fremvoksende økonomier øker produksjonen mindre enn før, og bidrar dermed mindre til veksten i verdensøkonomien, skriver SSB.

Olje- og gassnæringen, som her fra Oseberg-feltet, bidrar sterkt til å holde veksten oppe i norsk økonomi.
Marit Hommedal /NTB SCANPIX

I Norge går de største eksportnæringene — som er direkte og indirekte knyttet til olje og gass - svært godt, på grunn av stor etterspørsel og høy pris på olje og gass. Men de deler av eksporten som ikke nyter godt av bonanzaen på norsk sokkel, sliter. Denne todelingen vil trolig fortsette en stund til:

— Konjunkturnedgangen internasjonalt ventes å vare i enda to år til. Sammen med svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne, blir konsekvensen at norsk eksport øker lite i år og neste år. Deretter bidrar økt internasjonal vekst til at eksportveksten tar seg noe opp, melder byrået.

Høyere boligpriser og rente, mindre sparing

Statistisk sentralbyrå-forskerne Benedictow og Eika mener altså at:

  • farten i forbruksveksten hos norske familier bare vil øke, fra et relativt lavt nivå i fjor (2,4 prosent) til 4,6 prosent i 2014.
  • folk vil få mye mer å rutte med de neste par årene (vekst i disponibel realinntekt), før veksten avtar i 2015.
  • arbeidsledigheten vil holde seg relativt stabil, rundt 3,3 prosent.
  • prisveksten vil ta seg opp, fra 1 prosent i år til 2,3 prosent i 2015.
  • boligprisene vil fortsette å stige, men farten i oppgangen vil avta noe, fra 8 prosent i fjor til 6,9 og 7,6 prosent i 2014 og 2015.
  • boliglån vil bli dyrere, men ikke før om tre år, fra 3,9 prosent i år til 4,6 prosent i 2015.
Hva 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Konsumvekst i husholdn. 3,7 2,4 3,9 4,3 4,6 4,3
Arbeidsledighet*, nivå 3,6 3,3 3,3 3,4 3,3 3,2
Vekst i årslønn 3,7 4,2 4,1 3,9 4,2 4,3
Prisvekst (KPI) 2,5 1,2 1,0 1,3 1,9 2,3
Vekst i boligpriser 8,3 8,0 7,0 6,3 6,9 7,6
Vekst i kjøpekraften1 3,5 4,2 4,0 4,5 4,0 2,6
Spareraten2* nivå 6,3 8,2 8,2 8,5 8,1 6,4
Utlånsrente3* nivå 3,4 3,6 3,9 3,6 3,9 4,6
NOK pr. euro* nivå 8,0 7,8 7,5 7,4 7,4 7,6

Prosentvis endring fra året før (unntatt felt merket *, hvor det er nivå, ikke endring)

1: Målt i disponibel realinntekt i husholdningene

2: Andel av inntekten som spares

3:Gjennomsnitt for året, rammelån med pant i bolig