OECD spår i sin nye hovedprognose at de to neste årene vil bli enda dårligere i eurolandene enn 2011. Veksten faller mot null, og den skyhøye ledigheten øker. Deretter går OECD lagt i å si at det vil gå enda verre enn dette.

Det er ingen lyspunkter i sikte i eurolandene. I sine nye prognoser frem til 2013 spår OECD at det vil gå utforbakke med eurolandene neste år. Prognosene ble lagt frem i Paris i går.

I OECDs hovedalternativ blir produksjonsveksten skarve 0,2 prosent neste år og 1,4 prosent i 2013. Det er enda dårligere enn det dårlige året 2011 med 1,6 prosent vekst. Ledigheten vil øke og krype over 10 prosent de to neste årene. Det er lite håp for Europas skarer av arbeidsledige

Men så kommer den oppsiktsvekkende formuleringen: "Alternative utviklingsbaner er mulige, og kan til og med være mer sannsynlige enn hovedalternativet" , skriver OECD. Og da er det ikke snakk om at det vil gå bedre.

OECD går langt i å si at det vil gå mye verre enn i hovedalternativet.

Bør trykke penger

OECDs sjeføkonom Pier Carlo Padoan brukte sterke ord i går.

— Utsiktene vil bare bedre seg hvis kraftige tiltak blir satt i verk raskt. Faren for at gjeldskrisen sprer seg, må stoppes gjennom en betydelig økning i kapasiteten i EFSF, sammen med større mulighet til å benytte balansen til Den europeiske sentralbanken, sa han.

EFSF er eurolandenes krisefond som skal låne penger til land som ikke klarer å leve med den høye renten de vanlige lånemarkedene krever. Å bruke sentralbankens balanse, betyr at den kjøper opp statsgjeld for å holde rentene nede. Den trykker penger for å holde hjulene i gang.

Enda verre

I sine nye prognoser har OECD prøvd å anslå hva som vil skje hvis ett av de små eurolandene, "for eksempel Hellas", ikke betaler avdragene på gjelden sin. Misligholdet skjer utenfor eurolandenes kontroll, det vil si at det ikke er en del av et fremforhandlet, planlagt opplegg.

OECD legger så til grunn at denne forsterkede krisen sprer seg til store land som Italia og Spania. En gjeldskrise med spredning i Europa gir ikke noe pent bilde i krystallkulen.

Produksjonen i de store OECD-landene kan i første halvdel av 2013 bli 5 prosent lavere enn den ellers ville ha vært. For Norge ville dette betydd at samlet produksjon i Fastlands-Norge ville sunket med rundt 100 milliarder kroner på kort tid.OECD skriver at dette er det samme som en "dyp resesjon" i eurolandene. Det vil si at produksjonen synker sammenhengende i en lang periode. Eurolandene vil dra USA og Japan med seg nedover.

Strammere livrem

Det private forbruket blir også hardt rammet. OECD spår at en forsterket gjeldskrise med spredning kan senke det private forbruket med rundt 5 prosent over de to årene 2012 og 2013 i eurolandene og USA.

Overført til norske forhold tilsvarer dette 20 000-25 000 kroner mindre forbruk i hver familie. Livremmen må strammes inn.

Alt dette vil merkes på arbeidsplassene. OECD anslår at en forsterket eurokrise kan øke ledigheten med rundt 20 prosent i 2013 i både USA og Europa. Ledigheten blir 12 prosent i stedet for rundt 10 prosent. Nye millioner vil miste jobben.

Slik skjer det

Spredingen av eurokrisen skjer i første omgang ved at renten på statslån i Italia, Spania og Belgia stiger med 3,5 prosentenheter, ifølge OECDs forutsetninger. Italias rente på tiårs statslån vil da stige fra rundt 7,20 prosent nå til nærmere 11 prosent.

Da blir det enda tyngre for de store landene å bære gjelden sin. Sannsynligheten for at de klarer å betale, synker. Usikkerhet og mistillit sprer seg i økonomien. OECD repeterer de observerte sammenhengene fra finanskrisen i 2007-2009, men setter dem inn i den økonomiske situasjonen i 2011

Mistilliten til staten sprer seg til bankene. De eier mye statlige lånepapirer som blir mindre verd.

De vil svare med å stramme inn på utlånene sine, slik at forholdet mellom eiendeler og utlån holder seg innenfor de nye reglene som er i vente. Historien fra finanskrisen gjentar seg: Næringslivet vil ikke få lån.