Aksjemarkedet i Madrid gjør det dårligst i verden, arbeidsledigheten er steget til 23,6 prosent og landets lånerenter er igjen over 6 prosent, for første gang siden månedsskiftet november-desember i fjor.

– Vi er tilbake i full krisemodus. Det ser mer og mer sannsynlig ut at Spania vil trenge en form for redningspakke, sier Rabobank-strateg Lyn Graham-Taylor til nyhetsbyrået Reuters.

Krisen i eurosonen så ut til å roe seg etter at Den europeiske sentralbanken (ESB) i desember og februar lånte ut litt mer enn 1000 milliarder euro for tre år til bankene til bare én prosent rente.

Det dempet frykten for bankkollaps, samtidig som det gjorde det mulig for de samme bankene å kjøpe mer statsobligasjoner, og dermed presse rentene nedover.

Nå ser det ut til at effekten fra ESB-pakkene er ebbet ut.

Lavere etterspørsel etter statsobligasjoner slår ut i høyere renter, fordi obligasjonsrentene stiger når kursen på obligasjonene faller.

Mandag steg renten på tiårige spanske statsobligasjoner på det meste 0,18 prosentpoeng til 6,16 prosent, men lå i 14.30-tiden på 6,06 prosent. Tilsvarende italienske renter var opp 0,05 prosentpoeng til 5,57 prosent.

Den spanske børsen har samtidig hatt den verste utviklingen i verden hittil i år, med et fall på oppunder 15 prosent.

Et umulig oppdrag

Financial Times’ kommentator Wolgang Munchau skrev i går at Spania har påtatt seg et umulig oppdrag, og at landet risikerer å spare seg til fant med innstrammingspolitikken det har forpliktet seg til.

«Investorene jeg kjenner er bekymret for at innstrammingene vil ødelegge den spanske økonomien, og at det enten vil drive Spania ut av euroen, eller inn i armene på Euroens stabiliseringsmekanisme (ESM)», skriver han.

ESM og den midlertidige ordningen EFSF er eurosonens krigskasse dersom et eller flere euroland ikke lenger får finansiering på egen hånd. Spørsmålet er om disse mekanismene er sterke nok til å tåle at et så stort land som Spania faller – og i verste fall trekker gjeldsgiganten Italia med seg i dragsuget.

De europeiske landene ble i mars enige om å gjøre 800 milliarder euro tilgjengelig for å bistå land som havner i uføre. I tillegg har eurolandene tilbudt 150 milliarder euro til Det internasjonale pengefondet, IMF.

Vårmøte i Washington

Fondet avholder sitt halvårsmøte førstkommende helg. Europeerne håper at IMF nå blir tilført mer ressurser, slik at IMF kan spille en større rolle i å løse Europas problemer.

– Europa har gjort sin del, sier Jörg Asmussen, styremedlem i Den europeiske sentralbanken, som gjorde det tydelig hva han håper på til helgen:

– Nå er det å vente at andre IMF-aksjonærer kommer med sine bidrag til å øke IMFs ressurser.

USA har tidligere gjort det klart at eurolandene må og kan klare seg med egne midler, men eurolandene har vunnet støtte i IMFs ledelse for sitt syn.