Renten på Spanias statsobligasjoner steg til over 7,5 prosent mandag morgen, godt over det som regnes som smertegrensen for hva landet kan klare i det lange løp.

Spanias finansminister Luis de Guindos insisterte mandag på at Spania ikke vil trenge en krisepakke for den statlige økonomien.

Men de siste dagene har en av landets delvis selvstyrte regioner, Valencia, bedt om hjelp fra de sentrale myndighetene for å betjene gjelden sin. Flere kan komme til å følge etter, ifølge meldinger i spanske medier.

Det skaper frykt for at Spania kan måtte følge i fotsporene til Irland, Hellas og Portugal og be om internasjonal krisehjelp for å sikre statens finanser.

Frykt for smitteeffekt fra nabolandet trekker også rentene på Italias statsgjeld oppover.

Ikke nok til alle?

Spania har Europas femte største økonomi, og en krisepakke til landet vil kunne bli svært så kostbar. Det er ikke sikkert at de mekanismene EU har laget for å verne om fellesvalutaen euro, vil være omfattende nok, spesielt dersom både Spania og nabolandet Italia skulle trenge hjelp.

Fra før har landet sikret internasjonal pengestøtte til sitt bankvesen, men investorer og analytikere er langt fra overbevist om at det er nok til å holde økonomien flytende.

Børsfall

Bekymringene trakk først asiatiske, og siden europeiske, børser nedover mandag. Euroen nådde sitt laveste nivå mot japanske yen på nesten tolv år, mens nedgangen mot amerikanske dollar fortsetter.

Etter en svært rød formiddag på børsen, besluttet italienske og så spanske myndigheter å forby såkalt shortsalg av bankaksjer for å hindre meglere i å vedde på at de vil synke i verdi. I Italia gjelder forbudet ut uka, mens i Spania varer det hele tre måneder. Tanken er at forbudet skal hindre at kursene drives kunstig lavt av kynisk handel, men forbudet så i stedet ut til å gjøre vondt verre.

En megler i London, som ikke er navngitt, mener mange tolker dette som at markedsmyndighetene sitter på opplysninger om at situasjonen for bankene eller andre sektorer er enda verre enn det folk har ventet.

Da børsene i Europa stengte mandag, hadde DAX 40-indeksen i Frankfurt falt 3,18 prosent. Hovedindeksen i Oslo falt 2,43 prosent, mens nedgangen i kriserammede Hellas var på hele 7,1 prosent. Også i USA sank aksjekursene da børsene åpnet der.

Gresk fallitt?

Situasjonen i Hellas bidrar til den økonomiske uroen. Denne uka kommer nok en gang utsendinger fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) til landet for å undersøke hvordan det går med reformarbeidet, som er et krav for at Hellas fortsatt skal motta krisehjelp.

Frykten er at den nye regjeringen ikke klarer å oppfylle kravene. Det tyske magasinet Der Spiegel skrev søndag at IMF, ifølge ikke navngitte EU-tjenestemenn, kan komme til å stanse utbetalingene. Dermed er det økt fare for at landet ikke vil være i stand til å betjene gjelden sin fra september av.

Den greske statsministeren Antonis Samaras, har sammenlignet situasjonen Hellas befinner seg i, med USA på 1930-tallet.

— Dette er vår versjon av den store depresjonen, sa Samaras da han søndag møtte USAs utenriksminister Hillary Clinton. (©NTB)