• Spanias økonomi er i ekstreme vanskeligheter, sier landets statsminister Mariano Rajoy. Skjærtorsdag flyktet mange investorer fra euroen og inn i sveitserfranc, som anses som en trygg havn.

Men sveitserne selv liker ikke å være trygg havn. Investorer som selger euro i frykt for nye problemer, og heller kjøper franc, presser opp verdien på sveitserfrancen. Det gir store problemer for sveitsisk eksport.

Derfor innførte landets nasjonalbank i høst et slags «gulv» for hvor billig euroen kunne bli i forhold til franc. Banken bestemte at hvis verdien av en euro falt under 1,20 franc, skulle banken selge franc og kjøpe andre valutaer i «ubegrensede mengder» for å presse ned verdien av sin egen valuta.

Siden har franckursen ligget stabilt litt over dette gulvet. Men ved lunsjtider skjærtorsdag, falt den i en kort periode under.

Sentralbanken gjentok torsdag ettermiddag at «gulvet» fortsatt gjelder, og det ryktes at banken kjøpte euro for å svekke francen.

Høye renter er tilbake

Etter at Hellas i begynnelsen av mars fikk slettet drøyt halvparten av sin gjeld til private kreditorer, stilnet det til en viss grad om eurokrisen i nyhetsbildet. Men de siste par ukene har det blusset opp igjen, med hovedfokus på Spania.

Middelhavslandet skulle onsdag ta opp nye lån (2,59 milliarder euro) i finansmarkedene. Resultatet ble at landet så vidt fikk tak i de pengene det trengte, men til høyere renter enn tidligere.

For lån med ti års løpetid ble renten like høy som den var i desember, før Den europeiske sentralbanken lovet enorme lånegarantier for å presse rentene ned.

Statsminister Rajoy i Madrid har varslet at hans regjering ikke vil klare å holde seg til de stramme budsjettløftene hans forgjenger ga til EU.

— Spania står overfor en økonomisk situasjon med ekstreme vanskeligheter, jeg gjentar, ekstreme vanskeligheter, og alle som ikke forstår det, lurer bare seg selv, sa han til partifeller i Malaga onsdag, ifølge Bloomberg.

Dype kutt

Rajoy må vedta de dypeste budsjettkuttene i Spania på minst tre tiår, noe som er svært lite populært blant spanjolene.

Men alternativet er uendelig værre, advarer Rajoy.

Uten dype kutt i offentlig velferd og annet forbruk, vil ikke landet være i stand til å betjene den store statsgjelden. Da vil heller ikke landet få muligheter til å ta opp nye lån i finansmarkedene.

Utveien kan da være prosessen Hellas har vært gjennom, med gjeldsslette, salg av statlig eiendom og verdier, og mange år med økonomisk tilbakegang.

Rajoy sa tidligere denne uken at sjansen for at det kan skje også med Spania «ikke er teoretisk».

Annenhver ungdom er arbeidsledig

Mens Hellas er som et svært lite euroland å regne, og redningsaksjonene landet har mottatt mest er for å demme opp om frykten, vil en spansk kollaps ha mye større direkte konsekvenser for eurolandene. Spania har den fjerde største økonomien i eurosonen (etter Tyskland, Frankrike og Italia), mens Hellas er på åttendeplass.

Spania har, med nesten 24 prosent, den høyeste arbeidsledigheten av alle EU-landene. Ungdomsledigheten har passert 50 prosent i landet.

Iskald februar senket tysk industri

Selv om Tyskland har presset på for renteheving fra Den europeiske sentralbanken, valgte den onsdag ettermiddag å holde renten uendret på 1 prosent. Den svært lave eurorenten betyr at sentralbanken fortsatt anser eurosonen som fortsatt kriseområde.

Tyske politikere biter kanskje i seg rentehevingsargumentene torsdag ettermiddag. Landets industriproduksjon falt 1,3 prosent fra januar til februar, viser ferske tall. På et år har produksjonen falt 1 prosent, dobbelt så mye som ventet.

— Det var svært kaldt i februar, så fallet kan være en éngangseffekt. Samlet sett er den tyske økonomien i god form, og vi venter en gradvis styrkelse for resten av året, sier Alexander Koch, økonom i UniCredit Group i München, til Bloomberg.

Bank of England valgte også å holde sin rente uendret, på 0,5 prosent, torsdag.