Mens Spania forsøker å redde sine krisebanker, viser nye tall et større fall i landets økonomi.

Den spanske bankkrisen kan spre seg til andre land og utløse en større europeisk bankkrise.

Smitteeffekten

-  Det vil være en smitteeffekt mellom bankene i flere land. Det skjer dels ved at bankene låner til hverandre og dels ved bankene kan bli rammet når den spanske staten rammes av en spansk bankkrise. I finansmarkedene vil aktørene vurdere at når det går dårlig i ett land, kan det også skape problemer i andre land, forklarer økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

I en slik situasjon er det viktig hva EU foretar seg, fremholder han. Også eurolandenes sentralbank (ESB) kan opptre mer aktivt for å begrense utslaget.

-  Et virkemiddel er ytterligere likviditetstilførsel. ESB kan gi likviditet (lån) uten å være altfor streng med sikkerheten ved å godta statsgjeld i pant slik den allerede gjør. Dette kan i noen grad hjelpe banker med soliditetsproblemer, men også banker uten et slikt problem, men som kan sikres likviditet i en periode, sier han.

Renteforskjellen på den spanske og tyske statsgjelden fortsatte å stige i går.

Forskjellen mellom spanske og tyske renter er nå større enn mellom italienske og tyske renter.

Nei til krisehjelp

Ved årsskiftet var situasjonen omvendt selv om også italienske renter trekkes opp på grunn om uroen rundt Spania (se grafikk).

Når renteforskjellene øker er det uttrykk for at aktørene i finansmarkedene vurderer sannsynligheten større for at Spania må ha krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) før Italia. Spanias konservative statsminister Mariano Rajoy gjentok mandag kveld at det ikke er aktuelt å søke om økonomisk hjelp utenfra for å redde bankene.

Myndighetene i Madrid arbeider med en redningspakke for bankene som blant annet omfatter statlig overtagelse av landets fjerde største bank Bankia. Det er en sammenslutning av syv regionale sparebanker som alle er påført store utlånstap etter eiendomskrakket i landet i 2007-08.

Ifølge regjeringskilder i Madrid kommer den spanske staten til å øke statsgjelden for å tilføre krisebankene ny egenkapital til tross for den høye renten Spania må betale for lån i de internasjonale finansmarkedene.

Nervøst i markedene

Selv om europeiske børser hentet inn igjen noe av det tapte de siste dagene på uroen rundt spanske banker, fortsatte Madrid-børsen å falle i til det laveste nivå på ni år. Den ledende IBEX-indeksen har hittil i år falt 27 prosent.

-  Indeksen er åpenbart under press fra bankene, sier Valerie Gastaldy i det franske analyseselskapet Day By Day til nyhetsbyrået Reuters.

Renten på tiårige spanske statslån som handles i annenhåndsmarkedet, lå i går rundt 6,5 prosent. Med uroen i finansmarkedene de siste dagene beveger renten seg opp mot 7 prosent.

7 prosent blir sett på som en slags grense for hvor store lånekostnader et land i økonomisk krise tåler. Da lånerenten passerte dette nivået tvang det først Hellas og Irland i 2010 og senere Portugal i 2011 til å be EU og Pengefondet om krisehjelp.

Nye tall i går viser at etterspørselen etter varer og tjenester svikter og skatteinntektene faller i et land som har Europas største arbeidsledighet.

Faller mer

Varehandelen falt i april med 9,8 prosent på årsbasis. Regjeringen har anslått en nedgang i innenlandsk etterspørsel på 4 prosent i år, over fire ganger mer enn i fjor.

Sentralbanken varsler at de økonomiske nedgangstidene fortsetter. Samlet produksjon i landet falt 0,3 prosent, både i siste kvartal i fjor og første kvartal i år. Det betyr at landet er inne i en såkalt resesjon som er et fall i økonomien i to eller flere kvartaler på rad.