Spanias statsminister kjemper nå intenst for å bevare tilliten til at Spania skal takle sine økonomiske problemer. Tirsdag blusset markedsuroen kraftig opp i Sør-Europa.

Renten på Spanias 10-årige statsobligasjoner har nå steget til over 6 prosent. Det er det høyeste nivået siden november i fjor.

Også i Italia fikk investorene unngjelde. Uroen langs Middelhavet ble ytterligere forsterket på alle europeiske børser, av påskens skuffende arbeidsmarkedstall fra USA.

Renteoppgangen i Spania og Italia skjer til tross for at Den europeiske sentralbanken (ESB) i vinter lånte ut over 1000 milliarder euro til bankene for å stagge eurokrisen og presse ned statenes lånerenter.

Optimismen i kjølvannet av ESB-pakken styrket selvtilliten hos flere euroledere:

– Det verste er over, sa euroens sentralbanksjef Mario Draghi 22. mars.

– Vi kan si at det verste ligger bak oss, sa Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble 13. mars.

– Krisen er nesten over, sa Italias statsminister Mario Monti i slutten av forrige måned.

Klarer ikke målet

Spørsmålet er om spanjolene er i ferd med å ødelegge idyllen.

– Spania er jokeren i Europa, sier Swedbank First Securities’ sjeføkonom Harald Magnus Andreassen.

Finansmarkedenes tiltro til Spania ble kraftig svekket etter at Rajoy i begynnelsen av mars røpet at landet ikke vil nå målet om et budsjettunderskudd på 4,4 prosent i år, som er avtalt med EU.

– At de omtrent bare nevnte det i en bisetning ødela mye tillit. Det undergraver troen på at spanjolene faktisk innser hvor alvorlig det står til, sier Nordeas sjeføkonom Steinar Juel.

Derfor kjemper Rajoy nå for tilliten i finansmarkedene. Mandag satt han i krisemøter med sine ministre for helse og utdanning og la en plan om nye kutt på rundt 76 milliarder kroner. I tillegg setter han opp farten i salget av selskaper hvor staten er største eier.

Rajoy uttalte i påsken at Spanias økonomi er i «ekstreme vanskeligheter».

Spanjolene anslår selv at statsgjelden i år vil komme opp i 79,8 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det er vesentlig mindre enn i Hellas, men langt mer målt i milliarder, fordi Spanias økonomi er mye større.

Må presses til kutt

Et spansk gjeldsmislighold vil derfor være mye vanskeligere å takle enn gjeldsslettingen for Hellas.

– Det er dessverre slik at de må ha markedets kniv på strupen hele tiden for å forstå alvoret, sier Juel.

Alvoret innebærer tøffe innstramminger, samtidig som arbeidsledigheten er 24 prosent og stigende. 29. mars gjennomførte Spanias to største fagforeninger en generalstreik mot innstramminger og svekkelser i stillingsvern.

Kamp mot klokken

Andreassen holder fortsatt en knapp på at Spania vil klare seg gjennom problemene, men det vil ta tid – og det er utfordringen overfor finansmarkedene.

– Dynamikken i Spania er ikke god og det er problemet. Bedringen går ikke fort nok. Men det er lyspunkter i Spania også, målingene tilsier ikke et loddrett fall i BNP. Det er en veldig dårlig økonomi, men det er ikke slik at den akkurat nå er begynt å falle fra hverandre. Spania har klart å løfte eksporten en del og importen er kommet ned. Det begynner å gå i balanse i utenriksøkonomien, sier Andreassen.

Den fornyede uroen og høye lånerentene har fått enkelte spanske politikere til å etterlyse mer hjelp fra andre land i eurosonen. Juel mener imidlertid spanjolene må brette opp ermene.

– Det er godt mulig at ESB går inn i spanske statsobligasjoner for å roe rentene noe, men i hovedsak må Spania løse dette selv. Jeg tror ikke det er aktuelt med noen nye generelle tiltak fra ESB eller EU, sier Juel.

Spanias sentralbanksjef Miguel Angel Fernandez Ordonez sa ifølge nyhetsbyrået AP i går at de reformene myndighetene så langt har vedtatt, ikke er tilstrekkelige. Flere utgiftskutt eller økte inntekter må til, og landets finansminister har allerede nevnt høyere moms som en mulighet.