Aksjekursene steg på europeiske børser og de rekordhøye rentene på spanske og italienske statslån falt.

Det var de umiddelbare reaksjonene i finansmarkedene på at eurolandenes finansministre natt til tirsdag ble enige om vilkårene for en redningspakke for kriserammede spanske banker.

Får mer tid

Samtidig fikk Spania forlenget fristen med ett år for å redusere underskuddet i statsbudsjettet.

Detaljene i bankavtalen med Spania vil først være klar rundt 20. juli. Men allerede i slutten av denne uken kan det spanske banksikringsfondet (Frob) få utbetalt de først 30 milliarder euro (225 mrd. kr) hvis én eller flere av bankene trenger øyeblikkelig kapitaltilførsel.

Spania fikk ved St. Hans-tider løfter fra de andre eurolandene om et kriselån på maksimalt 100 milliarder euro (750 mrd. kr) til vaklende regionale banker. De ligger med brukket rygg og må ha ny egenkapital etter store utlånstap på grunn av eiendomskrakket i landet i 2007-08.

Tysk rettssak

Utsiktene til at Tyskland, som det siste av de 17 eurolandene, kommer til å godkjenne eurolandenes nye permanente krisefond ESM (European Stability Mechanism), bidro også til å løfte stemningen på europeiske børser tirsdag.

En gruppe tyske euroskeptikere forsøker å stikke kjepper i hjulene for en tysk godkjennelse av ESM. De anklager Angela Merkels regjering for å ha strukket seg altfor langt i sin krisepolitikk i EU.

Euroskeptikerne mener avtalene om å opprette ESM og den nye budsjettpakten i EU som skal skjerpe budsjettdisiplinen i eurolandene for å unngå fremtidige gjeldskriser, begrenser Tysklands makt til å bestemme bruken av sine egne skattepenger.

Den tyske nasjonalforsamlingen har allerede godkjent ESM med forbehold om at forfatningsdomstolen i Karlsruhe ikke finner at de nye EU-organene er grunnlovsstridige.

Advarsel

Forfatningsdomstolen i Karlsruhe begynte tirsdag å behandle søksmålet fra euroskeptikerne, men noen avgjørelse er ikke ventet før senere i sommer.

Finansminister Wolfgang Schäuble sa i retten at en ytterligere utsettelse med å innføre ESM kan føre til markedsuro, økt lånerente for Tyskland og tap av tillit til EUs muligheter for å treffe beslutninger for å håndtere eurokrisen.

ESM er litt større enn det norske oljefondet og kommer til å disponere over totalt 500 milliarder euro (ca. 3750 mrd. kr) i form av kontantinnskudd og statsgarantier fra alle de 17 eurolandene.

Utsettelse

Opprinnelig var planen at ESM skulle innføres fra 1. juli, men dette er utsatt i påvente av en endelig godkjennelse i Tyskland.

Eurolandenes finansministre har allerede øremerket inntil 100 av de 500 ESM-milliardene til redningspakken for spanske banker.

Men før ESM er operativt, blir den første krisebevilgningen på 30 milliarder euro til spanske banker hentet fra pengene som er igjen i det midlertidige krisefondet EFSF (European Financial Stability Facility) på 440 milliarder euro.

EFSF ble opprettet våren 2010 og er snart tømt etter å ha utbetalt kriselån fra EU til Hellas, Irland og Portugal på nærmere 300 milliarder euro.

Håp for Irland og Portugal

Når eurolandene åpner for at kriserammede banker i medlemslandene kan låne direkte fra ESM, får dette også direkte virkninger for irske banker som har havnet i en lignende krise som de spanske bankene.

Ved at bankene låner direkte i ESM i stedet for kriselån via staten, blir også statsgjelden for hjemlandene redusert og gjeldsbyrdene dermed lettere å bære.

Også representanter for den portugisiske regjeringen antydet tirsdag at landet kan komme til å be om lettelser i sine lånevilkår. Portugal fikk i mai 2011 totalt 78 milliarder euro i kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet(IMF).

Ond sirkel

Langt på vei innfrir dette også EU-toppmøtets krav om å bryte den gjensidige avhengigheten mellom svake banker og gjeldstyngede stater i eurosonen.

Eurolandenes finansministre ble derimot ikke enige om ESM kan brukes til å kjøpe opp statsgjeld i kriselandene for å redusere de høye rentene som Italia og Spania for øyeblikket må betale for å ta opp nye lån i kapitalmarkedene.

Her går skille mellom de såkalte kreditorlandene i Nord-Europa (Tyskland, Finland og Nederland), som motsetter seg slik pengebruk, og gjeldslandene i Sør-Europa som er opptatt å presse ned lånekostnadene i finansmarkedene.

Eurolandenes skal arbeide videre med denne saken. Opplegget er å bli enige om retningslinjer for ESM i løpet av september.