Statsminister Mariano Rajoy vil ha seg frabedt å bli diktert betingelser dersom Spania ber om krisehjelp.

I et TV-intervju mandag kveld stilte den konservative statsministeren klare vilkår dersom Spania må be om krisehjelp slik Hellas, Portugal og Irland får fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Nei til pensjonskutt

Mariano Rajoy avviste at utenforstående skal fortelle spanske politikere hvilke utgiftskutt de må foreta. Og det er uaktuelt å røre pensjonene, sa han.

— Uttalelsene fra Rajoy er et forhandlingsutspill, sier kredittanalysesjef Pål Ringholm i Swedbank First Securities.

Han mener det er i landets interesse å få avklart en krisepakke jo før jo heller. Det er ikke minst viktig for å stoppe den store kapitalstrømmen fra spanske til spesielt tyske banker.

Kapitalflukten

Stadig flere spanske og utenlandske innskytere har tømt kontoene sine i spanske banker de siste månedene. I juli alene var uttakene på 94 milliarder euro (695 mrd. kr), ifølge tall fra den spanske sentralbanken.

— Spania er solvent (betalingsdyktig) i motsetning til Hellas som er insolvent for andre gang og ikke i stand til å bære sin store gjeld. Spanjolene har derfor større handlingsrom, sier Ringholm.

«Draghi-planen»

Han viser til at presset mot Spania om å godta en redningspakke har økt ytterligere etter at Den europeiske sentralbanken (ESB) i forrige uke åpnet for ubegrenset oppkjøp av spansk og italiensk statsgjeld for å presse ned den høye renten på slike lån.

ESB-sjefen Mario Draghi gjorde det klart at kriseland som ber om slik hjelp må akseptere å gjennomføre sparetiltak og økonomiske reformer fastsatt av eurolandenes krisefond EFSF/ESM.

— Draghi-planen kan være begynnelsen på et løp hvor solvente land kommer over på trygg grunn. Spørsmålet er hva som skjer hvis Spania ikke leverer om to til tre år. Vil ESB da være like fast i klypa? spør Ringholm.

Har fått kriselån

Spania har 50 milliarder euro i statsgjeld som forfaller i 2012 og 123 milliarder euro i 2013. I tillegg må landet finansiere voksende underskudd i statsbudsjettet.

Eurolandene har allerede gitt løfte om inntil 100 milliarder euro (740 mrd. kr) i kriselån for å tilføre vaklende spanske banker ny egenkapital. Men noen søknad fra Madrid foreligger ennå ikke i Brussel.

Det er ventet at eurolandenes og de øvrige EU-landenes finansministre kommer til å drøfte en krisepakke til Spania når de møtes på Kypros fredag og lørdag.

Rajoy understreket at hans regjering ennå ikke har tatt stilling til om Spania skal be om krisehjelp.

«Mye er gjort»

Reaksjonene fra andre euroland, spesielt Tyskland, er at Spania har gjort mye allerede for å rette opp sin økonomi gjennom utgiftskutt og skatteøkninger.

— Det kan tenkes at det derfor blir stilt litt slakkere krav enn til de andre eurolandene som må ha hjelp for å få økonomien på fote igjen og stabilisere gjeldsnivået, sier Ringholm.

TV-debut

Det var første gang siden han overtok som statsminister i desember i fjor at Rajoy stilte opp i et TV-intervju for å forsvare og forklare den økonomiske innstramningspolitikken.

Spania er i en dyp økonomisk krise med boligkrakk og med en arbeidsledighet på 25 prosent.

Rajoys uttalelser førte bare til mindre markedsreaksjoner i går.

Renten på tiårig spansk statsgjeld lå omtrent uendret på 5,75 prosent etter å ha falt nærmere ett prosentpoeng siden ESBs vedtak om støttekjøp i forrige uke.