September blir en kritisk måned i eurokrisen som har herjet Europa og verden i over to år:

  • Eurolandene må avgjøre om Hellas skal få utbetalt mer krisehjelp eller forlate eurosamarbeidet.
  • Den tyske forfatningsdomstolen skal avgjøre om eurolandenes nye krisefond ESM (European Stability Mechanism) er i strid med tysk grunnlov.
  • I Nederland taper euromotstanderne oppslutning i meningsmålingene foran valget 12. september.

På randen av stupet

Spania er for øyeblikket det mest akutte problemet. De økonomiske problemene tårner seg opp.

Fredag kom tall som viste at arbeidsledigheten i landet fortsetter å stige og har passert 25 prosent. Ungdomsledigheten er på over 50 prosent.

Angela Merkel drar torsdag til Madrid for å drøfte krisehjelp med sin spanske kollega Mariano Rajoy. Hun og flere andre euroledere presser på for å få den spanske regjeringen til å akseptere en redningsaksjon slik Hellas, Irland og Portugal har fått.

Dette kan bidra til å dempe presset mot euroen og de mest utsatte landene, mener eurolederne.

Banker og regioner

Spania fikk ved sankthanstider løfte fra de andre eurolandene om billig lån på inntil 100 milliarder euro (730 mrd. kr) til sine vaklende banker.

Regjeringen i Madrid venter på revisorrapporter om bankenes kapitalbehov og utfallet av ukens styremøte i ESB før den bestemmer seg for om Spania bare skal søke om kriselån for bankene eller en full redningspakke på flere hundre milliarder euro.

I tillegg til bankkrisen har flere av de 17 delvis selvstyrte spanske regionene havnet i økonomisk uføre med høy ledighet, stor gjeld og voksende budsjettunderskudd.

Til nå har tre av regionene (Valencia, Murcia og Catalonia) søkt om 11 milliarder euro (80 mrd. kr) i krisehjelp fra et særskilt statlig fond på 18 milliarder euro som sentralmakten i Madrid opprettet i fjor.

I tenkeboksen

Samlet bidrar dette til å legge ytterligere press på den konservative spanske regjeringen om å søke om krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Til nå har spanske politikere avvist at landet har behov for en redningsaksjon fra EU og IMF.

Men etter et møte med Frankrikes president François Hollande i Paris torsdag, sa statsminister Rajoy at landet ikke vil be om ytterligere hjelp før ESB har bestemt seg for hvordan sentralbanken kan hjelpe de mest utsatte eurolandene.

Draghi reddet ferien med kjeften

— Den europeiske sentralbanken er villig til å gjøre alt som trengs for å bevare euroen. Og tro meg, det vil være nok.

Med disse ordene i slutten av juli sørget euroens sentralbanksjef Mario Draghi for at feriemåneden august ikke ble det marerittet for eurosonen som mange hadde fryktet. Spørsmålet nå er hvor lenge sentralbanken slipper unna med ord, og ikke handling.

Krisehjelp på vilkår

Den europeiske sentralbanken (ESB) varslet i begynnelsen av august at den kan være villig til å støttekjøpe statsobligasjoner fra kriserammede land som Spania og Italia - om de først søker om kriselån fra eurolandenes redningsmekanismer EFSF/ESM og forplikter seg til vilkårene som da stilles.

2. august forklarte Draghi at sentralbanken "de kommende ukene" ville meisle ut de konkrete måtene ESB kunne gripe inn på. Draghis uttalelser stagget himmelferden for Spanias lånerenter, særlig på gjeld med kortere varighet.

Nå er det gått fire uker siden uttalelsene, og på torsdag avholder ESB rentemøte og en ny pressekonferanse. Da blir det kanskje klart hvor langt arbeidet er kommet. De siste ukene har aviser over hele Europa vært preget av interne dragkamper i og rundt ESB, med en sta tysker i sentrum.

Harde fronter

For mens markedene lurer på om Draghi vil gjøre nok, tyder stadig mer på at den tyske sentralbanksjef Jens Weidmann allerede har fått nok. Ifølge tabloidavisen Bild skal han flere ganger ha truet med å trekke seg i protest mot planer om å kjøpe statsobligasjoner. Tyskland er formelt i klart mindretall i ESBs besluttende organer, og landets andre representant har vist seg villigere til å pløye ny mark, men om Weidmann sier takk for seg, fryktes det at han tar den tyske opinionen med seg i dragsuget.