Da sentralbanksjef Mario Draghi åpnet for ubegrensede støttekjøp av kriselands statsobligasjoner for å få ned den kveldende lånerenten de betaler, trakk både politikere og markedet et lettelsens sukk. Krisen i eurosonen er blitt mindre akutt.

Men tiltaket krever at landene først ber om hjelp, og Spanias statsminister Mariano Rajoy ser ikke ut til å ha det travelt.

Både Frankrike og EU-kommisjonen skal ha begynt å øve press, og Italia håper på en spansk søknad om bistand for å unngå å måtte sende en selv. Men Spania kommer ikke til å la seg tvinge, understreker regjeringskilder i Madrid.

— Akkurat nå ser vi ingen hast, sier en kilde til nyhetsbyrået Reuters.

Avgjørende

Spanias valg kan komme til å bestemme utfallet av eurokrisen.

— Når behovet kommer, skal jeg fortelle dere det, sa Rajoy etter å ha møtt Tysklands statsminister Angela Merkel torsdag.

Han har sagt han er åpen for å be om hjelp, men først skal han analysere hva vilkårene fra ESB faktisk betyr.

Tiltaket fra sentralbanken følges nemlig av «strenge og effektive» betingelser. Land må be om hjelp fra eurosonens krisefond og forplikte seg til reformer og innstramminger.

Harde krav

Kravene er vanskelige å svelge for en presset spansk regjering.

Rajoy ønsker for alt i verden å unngå nedverdigende besøk av «troikaer» med inspektører fra EU, sentralbanken og pengefondet IMF, granskinger både Hellas, Irland og Portugal har måttet finne seg i.

Arbeidsledigheten er på deprimerende 25 prosent, og Rajoy er lite lysten på å forplikte seg til flere reformer enn han allerede har gått med på.

Rajoy har innført skatteøkninger, innsparinger og reformert arbeidsmarkedet - tiltak som har skapt storm i Spania. Han vil ikke ha noen pensjonsreform, et krav han nok kommer til å møte om ESB skal inn i bildet.

— De tar små skritt. De ønsker ikke å ta viktige avgjørelser før valg, de ønsker ikke å skremme velgere, sier jussprofessor Jose M. de Areilza til Reuters om viktige regionsvalg i Spania i oktober.

Advarer

Tyskerne advarer kraftig mot at redningsplanken fra ESB kan føre til at kriselandene utsetter reformene i stedet. De frykter en «gjeldsunion» der de gjennom store oppkjøp av spanske gjeldspapirer blir solidarisk ansvarlige for krisen i spansk økonomi.

ESB ble satt i forlegenhet i fjor da Italias daværende statsminister Silvio Berlusconi lo bort forpliktelsene om reformer like etter at sentralbanken hadde begynt å kjøpe italienske statsobligasjoner, påpeker Reuters.

Draghi lover å stanse obligasjonskjøp hvis betingelsene ikke innfris, men den forsikringen lyder hul, ifølge analytikere.

— Å gjøre det etter at sentralbanken har proppet i seg et lands obligasjoner, er som å rette et våpen mot sitt eget hode og true med å trekke av, skriver avisen Financial Times i en leder.

Opptur

Markedet reagerte med rask oppgang etter torsdagens kunngjøring i Frankfurt, og de spanske lånekostnadene har falt allerede. Håpet er at ESB-planen i seg selv skal holde lånerentene i sjakk uten at man faktisk trenger å ta den i bruk.

Men det eneste som er sikkert, er at eufori i markedet aldri varer, skriver Financial Times.

Flere spanske regioner har allerede måttet be om krisehjelp. Når ratingbyråene i høst i igjen skal vurdere den spanske økonomien og kredittverdigheten, kan spanjolene bli tvunget til å be om hjelp. Det samme kan Italia.

— Når frykten kommer tilbake, vil ESBs beslutning bli satt på prøve. I motsetning til ESBs inngripen i obligasjonsmarkedet i 2010 vil de denne gangen måtte bruke alvorlig mye penger, skriver avisen.

(©NTB)