–  Næringslivet må kaste seg i kalosjene og se mulighetene, sier Erik Solheim (SV).

Utviklingsministeren vil bruke mer av bistandsbudsjettet til næringsrettet utvikling i fattige land. Og han vil ha norske bedrifter med på laget.

– Investeringene må være kommersielle, det er næringslivet som må se mulighetene. Men vi kan bidra ved å ta noe av risikoen, for eksempel 10–20 prosent av kostnaden. Og vi kan bidra ved å bygge opp samfunnet omkring, eksempelvis skole og helsetilbud, sier Solheim.

Han er særlig opptatt av investeringer i miljørettet virksomhet.

Sammen med næringsminister Trond Giske (Ap) stiller han i dag på konferansen «Fra bistand til business» i regi av NHO og Innovasjon Norge. Solheim varsler at en økende del av bistandsbudsjettet vil støtte opp under næringsrettet utvikling som kan skape arbeidsplasser lokalt.– Mange mener risikoen er for stor til å investere i Afrika?

– Fortjenesten har vært veldig god i afrikanske land, og slik det nå ser ut i Europa er det betydelig risiko der også.

Har du tips til denne saken? Send oss en e-post!

Begge deler

– Historisk sett har næringsrettet bistand hjulpet norske bedrifter mer enn fattige mennesker?

–  Vi skal ikke tilbake til eksportsubsidiene, der staten gir tilskudd til norske bedrifter som selger til utenlandske bedrifter. Vi skal lage systemer som tilrettelegger for private investeringer og kan ta noe av den ekstra risikoen.

Solheim vil på ingen måte legge tradisjonell bistand på hylla.

–  For å skape utvikling i fattige land trenger vi begge deler. Bistand hjelper fattige land til å styrke blant annet offentlig sektor og infrastruktur. Men utviklingslandene trenger også mer business. Det er gjennom utvikling av mange nye private bedrifter, som skaper produksjon, jobber og inntekter, at landene vil klare å få til en drastisk reduksjon av fattigdommen. Kina er det beste beviset på dette. Der har 500 millioner kommet seg ut av fattigdom de siste 15–20 årene.

– Hvilke konsekvenser får dette for bistandsbudsjettet?

– Det aller meste av bistandsbudsjettet vil også i fremtiden gå til gavefinansiering av den typen tiltak vi dag finansierer innen helse, utdanning, fredsbygging, institusjonsutvikling og utbygging av offentlig infrastruktur. Men vi har i noen år brukt mer bistandspenger som skal utløse større, private investeringer i de fattige landene. Vi ønsker å øke andelen av bistandsbudsjettet som går til næringsutvikling.

Mer til Norfund

På dagens bistandsbudsjett målbærer den statlige bedriften Norfund (Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland) de nye tanker om business i bistand. Fondet investerer i markeder der vanlige kommersielle aktører ofte vegrer seg for å gå inn.

Norfund investerer i egenkapital, direkte i bedrifter og via fond, og gir lån til enkeltbedrifter. Bevilgningene til Norfund økte med en milliard kroner i både 2011 og 2012.

Solheim vil tilføre dem «mye kapital» også i de kommende årene.

Innovasjon Norge driver et Norad-finansiert program i Sør-Afrika, der man kobler partnere for å realisere norske investeringer. Norad planlegger nå å utvide dette til flere afrikanske land.

Interessert i økonomistoff? Følg oss på Facebook!