Alle nordmenn har et fødselsnummer som består av fødselsdatoen din og fem andre sifre. De fem andre sifrene består av tre såkalte individsifre og to kontrollsifre.

Dersom du får tak i et fødselsnummer kan du i tillegg til fødselsdatoen se om det er en mann eller en kvinne. Det niende tallet i tallrekken er 0 eller et partall om det er en kvinne, og et oddetall om det er en mann.

Boris Schürmann er leder for moderniseringsprogrammet av Folkeregisteret. Han sier til Aftenposten at det uansett vil være tomt for nye fødselsnumre i Norge i 2054, og at det er for få nye numre i 2040.

— Tallserien går ut på dato og kapasiteten blir brukt opp.

Kan bli «kundenummer»

Da må man utforme et nytt system og det er i hovedsak en problemstilling som skal avgjøres. Skal fødselsnumre inneholde informasjon om kjønn og fødselsdato slik det gjør i dag, eller skal det være et informasjonsløst «kundenummer».

Han skisserer både fordeler og ulemper med et system som inneholder informasjon.

— En fordel er at det er lettere å huske nummeret, men det er en personvernulempe at det også ligger informasjon om kjønn og alder.

Datatilsynet ønsker at det nye personnummeret ikke skal inneholde informasjon.

— Vårt ønske er at det ikke skal ligge informasjon om individet i nummeret, sier avdelingsdirektør Helge Veum.

Han tror også at i fremtidens teknologisamfunn vil man måtte huske personnummeret sitt sjeldnere.

— Jeg forventer at vi sitter med elektroniske id-kort, og at man trenger kortet og koden sin, fortsetter han.

Vanskelig med kjønnsskifte

Også andre ulemper med at det ligger informasjon i selve fødselsnummeret gjør at Skatteetaten nøye vil utrede et «kundenummer».

— Hovedulempen med dagens system er at personer må få nytt nummer, dersom informasjonen endrer seg. For eksempel om man skifter kjønn eller hvis fødselsdatoen i etterkant viser seg å være feil.

En annen fordel med informasjonsløst fødselsnummer er at det kan tildeles raskere, blant annet til nyfødte og innvandrere.

— Tenk deg en situasjon hvor et barn blir født på norsk sykehus og trenger umiddelbar behandling. Da er det ønskelig at man kan gi en identifikator med en gang. Men nå må informasjon kvalitetssikres og det tar derfor litt tid før et fødselsnummer kan tildeles.

Én ting er å kvalitetssikre hvilken dato en nyfødt ble født og hvilket kjønn barnet er, men det kan være vanskeligere å identifisere innvandrere – noe Schürmann, som selv er innvandrer fra Tyskland, har opplevd.

— Ettersom alt bygges på folkeregisteret kan man ikke få mobilabonnement eller bankkonto uten fødselsnummer eller D-nummer. Det tok noen dager før jeg fikk det, og da satt jeg og ventet – jeg kunne jo ikke gjøre noe.

Blir trolig gradering

I dag har man et skille i Folkeregisteret mellom de som har Fødselsnummer (nordmenn og de som ønsker å bosette seg her) og D-nummer (en svært ulik gruppe som har rettigheter og plikter i Norge. Dette gjelder alt fra sesongarbeidere til utenlandske styremedlemmer i norske bedrifter.)

Men det kan bli slutt på forskjellene på fødsels og D-nummer. Alle vil kunne havne i samme nummersystem, men med en form for gradering.

— Innvandrere vil da kunne få en identifikator med en gang, og man vil heller kunne innføre gradering hvor man kan se hvor sikker informasjonen som er lagret om vedkommende er. Da kan for eksempel banken vurdere det slik at man kan åpne bankkonto, men ikke få kredittkort. Og etter hvert kan informasjonen som er knyttet til personen oppgraderes når den blir kvalitetssikret.

NOAS redd for at asylsøkere blir «straffet»

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sier i en kommentar i en høringsrunde Folkeregisterprosektet har hatt, at de har forståelse for gradering kan være hensiktsmessig.

«Vi er imidlertid opptatt av at asylsøkere og andre som befinner seg i Norge, og som ikke har mulighet til å dokumentere sin identitet, ikke skal miste rettigheter eller på annen måte straffes for dette.»

De viser til at mange asylsøkere ikke har mulighet til å legge frem bevis på at deres identitet er riktig på samme måte som personer fra Vesten. Organisasjonen nevner blant annet Somalia, Afghanistan og Irak som land hvor det er vanskelig å komme med troverdige papirer.

NOAS trekker også frem at mange asylsøkere ikke kan kontakte sine myndigheter av «beskyttelsesbehov», og skriver:

«Hensynet til flertallet som respekterer systemet bør etter vår oppfatning veie tyngre enn behovet for å sikre seg mot de få som misbruker det.»

Også bokstaver?

Et annet spørsmål er om fødselsnummeret bare skal bestå av nummer slik det gjør i dag, eller om det skal bli et alfanumerisk system – hvor det både er bokstaver og tall. En slik løsning kan ifølge Schürmann både inneholde informasjon, eller være et «kundenummer».

Det er heller ikke helt sikkert at et nytt fødselsnummersystem vil få betydning for vi som lever i dag.

— En mulighet er at bare nyfødte og nyregistrerte vil få de nye numrene, men dette er ikke avgjort, sier Schürmann.

Noen datoer er allerede fulle

Uansett vil et nytt fødselsnummersystem koste mye penger, særlig om Ola og Kari Nordmann som lever i dag får et nytt nummer.

— Det er nesten uoverskuelig hvor mange systemer som bruker fødselsnummer som identifikator, så vi må velge det som er samfunnsøkonomisk fornuftig.

Schürmann sier at det også har vært diskutert å fortsette med dagens system, men at man bruker om igjen fødselsnumre til døde personer.

- Men det er foreløpig ikke aktuelt.

Lederen for folkeregisterprogrammet sier også at det per i dag faktisk er enkelte datoer som er fulle.

— I flere land, for eksempel Irak, har det vært praksis å utstede dokumentasjon på at en person med ukjent fødselsdato er født på datoer som 1. januar og 1.juli. Innvandrere med slike fødselsdatoer har ført til at det for enkelte datoer ikke er flere ledige fødselsnumre igjen.

Som følge av dette får de det gjelden en annen fødselsdato i fødselsnummeret sitt enn det legitimasjonspapirene fra hjemlandet viser. Det er så få dager eller måneders forskjell det er snakk om, at det neppe vil ha noen stor betydning for den enkelte, men det er klart det er uheldig, sier Schürmann.

Målet er uansett at den nye tallserien for fødselsnumre skal være holdbar til minst år 2150.

Datoen for når det blir bestemt hvordan ditt nye fødselsnummer skal se ut, er ikke klar.

Hele folkeregisteret skal revideres

Det er ikke bare fødselsnummersystemet som skal endres, men hele folkeregisteret og loven skal revideres.

Schürmann ramser opp flere grunner til at folkeregisteret bør endres.

— Sikrere identifisering, bedre informasjonsgrunnlag som fører til færre gale vedtak, bedre personvern og mindre dobbeltarbeid.

Den tekniske plattformen skal også fornyes, og man vil legge til rette for bedre samarbeid mellom aktørene som bruker folkeregisteret – også med utlandet.

— Man kan utveksle informasjon med utenlandske myndigheter. Norge kan hente inn opplysninger om personer i utlandet, og utenlandske myndigheter kan hente opplysninger om norske borgere om de har begrunnet behov for det.

Fingeravtrykk

På den ene plansjen Schürmann under presentasjonen av arbeidet med folkeregisteret viser, står det et spørsmålstegn bak ordet «biometri». Det inkluderer for eksempel fingeravtrykk, DNA, ansiktsform eller irisavlesning.

Biometri kan brukes i forbindelse med autentisering, altså for å bevise at man er den man utgir seg for å være.

— Man kan for eksempel innføre fingeravtrykklesere for å autentisere mot folkeregisteret. Men det er kontroversielt med tanke på personvern, og det koster også penger. Biometri er det området hvor ting er mest uklart.

Avdelingsdirektør i Datatilsynet, Helge Veum, ser flere personvernulemper med bruk av biometri knyttet til folkeregisteret.

— Om for eksempel fingeravtrykk blir knyttet opp, vil man ha opprettet et fingeravtrykkregister av befolkningen, sier Veum men presiserer at å bruke biometri vil kunne gi både praktiske og sikkerhetsmessige fordeler