FS00046604.jpg
Signe Dons

Søndag spiste Telenor-sjefen og andre utvalgte toppledere middag med Dmitrij Medvedev. Dagen etter deltok han på en heldags investorkonferanse med statsministeren.- Er du ikke til stede, så blir dine interesser marginalisert, sier Jon Fredrik Baksaas til Aftenposten.

Og interesser har Telenor i Russland, for rundt 37 milliarder kroner. Det er verdien av aksjeposten på 42,95 prosent (målt i stemmeandel) i den internasjonale mobilgiganten VimpelCom, som har utstrakt virksomhet i Russland.

- En invasjonsstyrke

Men for øyeblikket trues Telenors interesser av en bitter kamp med den andre storeieren.om kontrollen i VimpelCom. Det er den mektige russiske oligarken Mikhail Fridman. Konflikten toppet seg da namsmannen nylig tok med seg 15 maskerte politifolk bevæpnet med maskinpistoler fra spesialstyrken Spetsnaz til Telenor-kontoret her for å overlevere et brev. Siden sjefen var bortreist, ville de seks kvinnelige ansatte først ikke motta brevet.

- Så kan man si at det heller ikke uvanlig at namsmannen i Norge tar med seg uniformert politi når en ikke lykkes i første omgang. Men her i landet tyr en til virkemidler som går lenger enn til uniformert politi. Her kom det nærmest en invasjonsstyrke, sier Baksaas.

Telenor-sjefen ankom Moskva søndag i anledning det årlige møtet i FIAB, et råd bestående av noen titalls utenlandske investorer som gir råd til russiske myndigheter. Søndag var det middag, og mandag konferanse med 36 deltagere — med Medvedev i spissen. Baksaas ba om en liten prat med statsministeren på tomannshånd og fikk innvilget noen få minutter.

- Brukte du alle dine fire-fem minutter til å snakke om konflikten?

- Du kan ikke gå rett på tvisten som sådan, du må jo gå via en lengre beskrivelse. Medvedev var jo på norgesbesøk, som president, for ikke så veldig lang tid tilbake. Det var på et tidspunkt hvor vi nettopp hadde bilagt en annen konflikt, så det var lett å være sammen. Det er klart at han husker det. Vi brukte vårt forrige møte som referansepunkt for å komme inn i samtale. Om han ikke nødvendigvis kjenner navnet på meg, så tror jeg at han kanskje kjenner ansiktet. For såpass gjenkjennelse tror jeg det er etter diverse antall møter opp gjennom årene, sier Baksaas.

- Hva kan du si om responsen du fikk fra Medvedev?

- Det er jo det interessante her i FIAB-sammenhenger. Både Telenors og andre selskapers problemstillinger for investeringer i Russland blir møtt veldig åpenhjertig og med stor grad av forståelse. Nesten på et slikt nivå at en tror at sakene er fikset. Men det vi må huske på, er at budskapet må gjentas. Og budskapet må gjentas. Og budskapet må gjentas. Fordi det er lang vei fra en type forståelse og innsikt i en bestemt problemstilling, til at rammebetingelsene endrer seg. Og det tror jeg ikke bare er et trekk her i landet, sier Baksaas.

Det er ikke bare Baksaas som gjør sine hoser grønne hos Medvedev. For både han og oligarken Fridman kappes om oppmerksomheten til statsministeren. Nylig skrev en komitéleder i Dumaen, trolig etter en henvendelse fra Fridman, et brev til Medvedev, hvor han åpner med å fortelle at Telenors handlinger har skapt en «ekstrem bekymring».

Telenor må i retten i Moskva dag

Det russiske konkurransetilsynet (FAS) har saksøkt Telenor, etter at Telenor flere ganger i løpet av året har økt eierandelen i VimpelCom. Rettssaken skal etter planen starte i dag, men FAS har bedt om en måneds utsettelse.

Stridens kjerne i konflikten mellom Telenor og oligarken Mikhail Fridman, som har fått støtte fra FAS, er hvor stor eierandel Telenor kan ha i VimpelCom.

Telenor selv mener at de har fått anledning til å eie opp mot 50 prosent, gitt at de ikke har ensidig kontroll. Dette bestrides delvis av Fridman og FAS.

Tidligere har FAS fått gjennomslag i rettssystemet for midlertidige forføyninger som stopper utbytteutbetalinger og som gjør Telenors siste aksjekjøp ulovlig. Flere komitéledere i Dumaen har engasjert seg på Fridmans side, og har sendt brev til ulike mottagere. Etter et brev til Riksadvokaten, har Telenor flere ganger blitt kalt inn til møte med påtalemyndigheten.

- Vi synes jo ikke noe særlig om det, men vi mener også at grunnlaget for det er ganske svakt. Derfor har vi ingen problemer med å møte opp og redegjøre for hvor vi står, sier Baksaas.