Kinas hovedstad er alltid preget av gamle spøkelser når 4. juni nærmer seg. Selv om det blodige oppgjøret med studentdemonstrasjonene i 1989 er tabu i mediene og selv om mange unge kinesere ikke har noe forhold til datoen, tar myndighetene ingen sjanser på årsdagen.

I år, kun noen måneder før et generasjonsskifte i kommunistpartiets øverste ledelse, vandrer turistene rundt på den store Tiananmen-plassen (Den himmelske freds plass) i Beijing. De fleste er trolig uvitende om at flere hundre aktivister ble arrestert i helgen, trolig for å forhindre demonstrasjoner på årsdagen.

Rapporter fra byen melder om normale tilstander, selv om antallet uniformerte og sivile vakter på og rundt plassen er høyere enn normalt.

Sensurer nettsider

På nett, derimot, er myndighetenes nervøsitet synligere. Uttrykk som 64 (altså sjette måned, fjerde dag), 23, lys og «glem aldri» er nå blant de mange blokkerte søkeordene på kinesiske nettsider.

– Det er den dagen igjen, det er mye som er blokkert, sukker en nettbruker, ifølge den britiske avisen The Times.

I 1989 var plassen en slagmark. I flere måneder hadde studenter okkupert området for å kreve bedre økonomiske kår og flere politiske rettigheter. Opprøret spredte seg til akademikere og arbeidere, helt til partiledelsen fikk nok og sendte inn hæren.

Natt til 4. juni 1989 rykket soldatene inn. Mange hundre mennesker ble drept, hovedsakelig på veiene inn til Den himmelske freds plass.

Smilende soldater

Dagen derpå var ødeleggelsene svært synlige. Nye bilder, som ble offentliggjort av en kinesisk blogger i helgen, viser kinesiske soldater som poserer smilende på den nylig folketømte plassen.

Bloggeren, som kaller seg Zuola, sier at han ble vist bildene av konen til en tidligere soldat da han møtte henne på et tog for fem år siden. Han fikk lov til å fotografere noen av bildene, og publiserte dem nylig på nettstedet Flickr.

– Occupy Wall Street var ingenting. Okkupasjonen av Tiananmen-plassen 4. juni 1989, derimot, var store saker, kommenterer Zuola.

Flere fortsatt i fengsel

Det totale antallet drepte er ukjent. Myndighetene har sagt at noen få hundre døde, mens aktivistgrupper snakker om et tusentall. I alt ble 1602 personer senere dømt for å ha deltatt i demonstrasjonene i forkant av massakren.

Rundt 12 av disse sitter fortsatt fengslet, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Dui Hua. Flere av disse sliter med psykiske sykdommer, ifølge organisasjonens leder, amerikaneren John Kamm.

– Etter 23 år er antallet mennesker som er fengslet for å ha deltatt i disse demonstrasjonene blitt mindre. Vi ser frem til dagen der alle som ble dømt for sine handlinger i 1989 blir sluppet fri, sier han.

Våren 1989 slet partiledelsen i Beijing med å finne en løsning på de store demonstrasjonene i byen. Den daværende partilederen, Zhao Ziyang, ble fjernet fra makten fordi han sympatiserte med demonstrantene og ba dem om unnskyldning for å ha gjort for lite for å fremme deres sak. Han ble etterfulgt av Jiang Zemin, som i samråd med partiets sterke mann, Deng Xiaoping, ga ordre om å sende inn soldatene.

Beijing-borgermester beklager

Den daværende borgermesteren i Beijing, Chen Xitong, tar nå avstand fra det blodige oppgjøret med demonstrantene. I en bok som ble publisert i Hongkong i forrige uke beklager den nå 81 år gamle Chen at massakren fant sted.

– Dette var selvsagt en tragedie som kunne vært unngått og som burde vært unngått. Ingen ville ha blitt drept dersom dette hadde blitt håndtert skikkelig, sier han i boken, som naturlig nok ikke selges i Kina.

Like etter massakren gikk Chen ut og anklaget vestlige makter og «en håndfull mennesker» for å ha stått bak demonstrasjonene, og at det både var korrekt og uunngåelig at myndighetene måtte gripe inn som de gjorde.

I den nye boken hevder 81-åringen at dette var en tekst han ble gitt av partiledelsen og at han ikke hadde noe annet valg enn å lese den opp.

Chens forlegger, Bao Pu, fikk selv føle myndighetenes reaksjon i 1989 på kroppen. Faren hans, som hadde en viktig jobb i partiet, ble fengslet like etter massakren og er fortsatt under overvåkning. Bao Pu har de siste årene publisert flere bøker som er svært kritiske til kommunistpartiet.

– Partiet lar ikke folk snakke om Tiananmen. Men de kan aldri glemme det som skjedde fordi de lever med konsekvensene. Oppgjøret med demonstrantene endret forholdet mellom myndighetene og folket på en fundamental måte. Det skapte en svært dyp mistillit, sier han til The Washington Post.