Les også:

– Staten og Norges Bondelag tar sikte på en avklaring løpet av tidlig ettermiddag i dag, heter det i en pressemelding som er lagt ut på Landbruksdepartementets nettsider.

Under et møte i Jordbrukets forhandlingsutvalg mandag morgen skal staten ifølge Nationen.no ha sagt seg villig til å øke rammene med mellom 400 og 450 millioner kroner dersom det blir konkrete forhandlinger.

Til nå har det kun vært uformell kontakt mellom staten på den ene siden og Norges Bondelag og Norsk Bonde— og Småbrukarlag på den andre.

Dersom Nationens opplysninger stemmer, vil tilbudet fra staten beløpe seg til mellom 1,4 og 1,5 milliarder kroner totalt. Det opprinnelige kravet fra bondeorganisasjonene lå på 2,6 milliarder kroner. Først onsdag – etter seks dager – kom det første tilbudet fra staten, på om lag 1 milliard.

Fristen for enighet utløper ved midnatt mandag, og statens forhandlingsleder Leif Forsell har slått fast at det ikke blir aktuelt å utvide denne.

– Jeg har ikke fullmakt fra mine medlemmer til å forhandle frEm større inntektsforskjeller mellom jordbruket og sammenligningsgruppen, sier Småbrukarlagets leder Ann Merete Furuberg.

Staten ville øke prisene enda mer

Ifølge Småbrukarlaget ble bondeorganisasjonene presentert for en totalramme på noe over 1,4 milliarder kroner da staten mandag morgen la frEm et nytt tilbud.

Den minste av bondeorganisasjonene fant at rammen var for liten til å kunne redusere inntektsforskjellene mellom bønder og andre yrkesgrupper. I tillegg var det uenighet om hvordan beløpet skulle dekkes inn.

Mens bondeorganisasjonene ønsket brorparten finansiert over statsbudsjettet, la staten opp til at mer skulle hentes inn via økte priser.

Selv om Småbrukarlaget har brutt forhandlingene, vil deres medlemmer og uorganiserte bønder få akkurat det samme som Bondelaget forhandler frem for sine medlemmer.

– Vi respekterer det valg Småbrukarlaget gjør. Vi mener på vår side at dagene med uformelle møter har gitt oss tilstrekkelige avklaringer til å gå inn i forhandlinger om en eventuell ny avtale, sier leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.

– For oss er det viktig å se hva forhandlinger kan innebære av gevinst for bonden i forhold til statens tilbud. Inntektseffekt er avgjørende for oss, understreker han.

Dersom Bondelaget senere i dag velger å bryte forhandlingene, blir statens opprinnelige tilbud på 1 milliard kroner oversendt Stortinget for behandling.

Bondeorganisasjonenes hovedkrav i årets oppgjør er kompensasjon for økte kostnader, dekning av manglende inntektsvekst fra 2009 og samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper i 2012.

Totalt utgjør denne delen av kravet 1,7 milliarder kroner av en totalramme på 2,6 milliarder kroner. Først onsdag – etter seks dager – kom det første tilbudet fra staten, på om lag 1 milliard.

– Dersom jordbrukets hovedkrav skal kunne innfris, må det tilføres midler ut over 1,7 milliarder kroner, mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Under et møte i Jordbrukets forhandlingsutvalg mandag morgen skal staten ifølge Nationen.no ha sagt seg villig til å øke rammene med mellom 400 og 450 millioner kroner dersom det blir konkrete forhandlinger. Til nå har det kun vært uformell kontakt mellom staten på den ene siden og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på den andre.

Dersom Nationens opplysninger stemmer, vil tilbudet fra staten beløpe seg til mellom 1,4 og 1,5 milliarder kroner totalt.