Les også:

Nylig startet brønnrammen til Visund Sør sin ferd mot feltet, som ligger nordøst for Gullfaks. Dermed er Statoils første hurtigutbygging i rute, der standardisering og masseproduksjon er nøkkelen.

Brønnrammen, som skal plasseres på havbunnen, ble ferdigbygget bare fire måneder etter at selskapet leverte sin plan for utbygging og drift (PUD) til departementet.

Hittil har det vanlige vært spesialdesignede løsninger. De skulle være optimale for hvert felt, men er dyre og tar lang tid å tegne og levere.

En rekke andre hurtigutbygginger (fast track) står for tur, og planen er å kunne levere fem nye prosjekter årlig fremover. Målet er å halvere tiden fra funn til produksjon fra gjennomsnittlig fem til to og et halvt år, og redusere kostnadene med opptil 30 prosent.

— For å få dette til, bruker vi hyllevare i stedet for skreddersøm, sier Benedicte Nordang, som har vært prosjektleder for Visund Sør.

Bakgrunnen for at Statoil nå satser så sterkt på enklere og standardiserte utbyggingsløsninger, er at en stor andel av nye funn er små. Blant de gjenværende utbyggingskandidatene på norsk sokkel er tre av fire klassifisert som mindre funn. For at de skal være lønnsomme å bygge ut, kan det ikke lages skreddersydde løsninger for hvert enkelt.

Masseproduksjon gjennom standardisering og industrialisering av komponenter som kan brukes på flere felt, er svaret. Det skal være gjenbruk av både løsninger og utstyr, og arbeidsprosessene skal forenkles.

Andre stikkord er store bestillinger og høyt tempo, og leveranser til en rekke prosjekter samtidig. Statoil, med sin unike posisjon på norsk sokkel, er godt posisjonert for å kunne utnytte stordriftsfordeler.

Små funn bygges ut med enkle undervannsløsninger med en enkelt havbunnsramme, få brønner og tilknytning til eksisterende plattformer og annen infrastruktur. Utstyret utvikles i nært samarbeid med leverandørene, og det blir laget en standardkatalog for hvilke komponenter som skal inngå i en hurtigutbygging.

  • Det blir som en Ikea-katalog for undervannsløsninger, sier Kjetel Digre, som er direktør for prosjektgjennomføring i Statoil. Hurtigutbyggingene er en viktig faktor for at Statoil skal nå sitt mål om å opprettholde petroleumsproduksjonen på norsk sokkel på dagens nivå frem til 2020. Prosjektene som foreløpig er planlagt, vil bidra med 70.000 fat daglig.

— Flere prospekter og funn ville vi ikke greid å bygge ut, uten den lønnsomhetsforbedring som kopieringen gjennom fast track innebærer, sier Halfdan Knudsen, som er direktør for hurtigutbyggingsporteføljen på norsk sokkel.

  • Men det haster. Flere av utbyggingene er tidskritiske, fordi trykket er på vei ned i mange av reservoarene til småfeltene. Bygger vi ikke ut nå, blir ikke disse småfunnene bygget ut i det hele tatt, sier Nordang.

Men ikke alle funn kan bygges ut med standardløsninger, og det gjøres et stort arbeid for å finne de rette kandidatene.

  • Reservoaret må ikke være for stort og komplekst, og funnet må ligge nær et felt som har ledig kapasitet i sine anlegg. Dessuten må det være enighet mellom partnerne i lisensen om en utbygging innen den tid som er til rådighet, sier Knudsen.

Samtidig er målet å overføre en del av systematikken og standardiseringen fra hurtigutbyggingene også til nye, større felt.

  • Erfaringen vi nå får ved fast track, håper vi skal påvirke også andre typer prosjekter, sier Digre.

Men Nordang lover at det ikke går ut over sikkerheten.

— Nei, tvert imot. Vi velger robuste løsninger, og standardiserer den kvalitet som gir oss god sikkerhet, sier hun.

Følg Aftenposten Økonomi på Facebook

Her går den 280 tonn tunge brønnrammen til Visund Sør-utbyggingen ut på sin ferd mot feltet.