• Det var en vanskelig avgjørelse, sier Jan Oddvar Bjørge.

I over hundre år har M.O. Bjørge solgt dyrefôr, koks, ved og hesteutstyr. I dag er siste dag for den gamle forretningen på Nøstet. Butikken skal legges ned og sjøboden skal selges.

— Det har vært en vanskelig avgjørelse å ta. Men nå er jeg 67 år og skal pensjonere meg. Til slutt måtte jeg bare sette en dato, sier Jan Oddvar Bjørge.

På veggen bak ham henger handelsbrevet som var begynnelsen på bedriften. Brevet er datert 15. januar 1892, og underskrevet av Mons Olsen Bjørge, bestefaren til Jan Oddvar Bjørge.

Historisk grunn

I Nøstegaten ligger nytt og gammelt side om side. Midt mellom TV 2 og leilighetene på Verftet ligger den gamle sjøboden. Jan Oddvar Bjørge har stått bak disken i 47 år, bak det gamle skrivebordet som mange har vært interessert i å kjøpe.

Til slutt måtte jeg bare sette en dato. Jan Oddvar Bjørge

Den gamle sjøboden fra 1750 er full av historie. I 1926 begynte bestefaren med salg av dyrefôr og brensel. Høy og fôr ble lastet på hester og lastebiler og fraktet rundt til bøndene i byen. Jan Oddvar Bjørge tar ned et bilde fra veggen.

— Her kan dere se. Dette bildet er fra 1937, sier Bjørge.

Bildet viser hest og kjerre utenfor sjøboden, som er lastet med høy. Et annet bilde viser hestekjerrer fullastet med høy i gaten utenfor jernbanestasjonen.

— Det er fra ca. 1953. Det var da det var høykrise i landet, og høyet kom med jernbanen, sier Bjørge.

Fisket fra døren

Bjørge tar oss med inn bakerst i sjøboden. På gulvet ligger det høyrester, og noen få sekker med hestefôr er stablet rundt i rommet. Bjørge overtok driften i 1975, og har for det meste solgt kraftfôr, spon, høy og rideutstyr.

— Vi holder på å kvitte oss med siste rest nå, her inne pleier det å være helt fullt.

Døren ut på kaien står åpen. Både gulv og bærebjelker er originale fra da bygget var nytt. Det er kun den ytterste delen som ble bygget på i 1930.

— Før gikk sjøen helt inn til døren her, og vi kunne stå her å fiske. Vi leverte også varer direkte på kaiene, og de ble fraktet videre med båt, forteller Bjørge.

Gamle ting

Vi klatrer videre oppover i etasjene. De gamle tregulvene knirker når vi går forbi gamle høyrester, en gammel, nedstøvet telefon og en gammel høyvekt. På det øverste loftet står det en gammel slede, med M.O. Bjørge malt i hvitt.

— Den ble brukt da det var snø. Du vet, før i tiden gikk ikke gaten lenger enn hit, forteller Bjørge.

I de mørke og knirkete rommene er det nok å se på. I alle etasjene har det vært lagret høy og fôr, nå er det bare restene som ligger igjen. «Røkning strengt forbudt. Brannsjefen», står det på et gammelt og rustent skilt.

— Jeg har ikke funnet en grunn til å ta det ned, det gjelder jo like mye i dag, sier Bjørge.

Slutt på hest

Bjørge har jobbet i butikken siden han var en liten gutt. Frem til 1970 hadde de også fem hester, og han har alltid vært interessert i hest og travsport. Det er med vemod at han nå gir fra seg butikken og den gamle sjøboden, som har vært i familien så lenge.

— Jeg har ikke mulighet til å opprettholde driften av bygget, og ungdommene mine har funnet lurere ting å drive på med, smiler Bjørge.

Men én ting er han sikker på.

— Jeg skal ikke bli sittende i stolen. Jeg er glad i gå på fjellet.

Butikken åpner igjen i august for å selge unna siste rest med varer, men etterpå skal sjøboden tømmes for ting og legges ut for salg. Og dermed er hesteeventyret over.

HISTORISK: Bjørge viser frem et gammelt bilde fra 1937. Da ble hester og lastebil lastet opp med høy og fraktet til bønder.
SILJE KATRINE ROBINSON
GAMMEL: Det er nok ikke mye funksjon igjen i denne gamle telefonen.
SILJE KATRINE ROBINSON
KILO: Denne vekten ble brukt til å veie høyballene. Den virker fortsatt.
SILJE KATRINE ROBINSON