Om noen hadde funnet lommeboken til «Samar», ville de hatt lite å gå etter. Her finnes ikke noe førerkort, bankkort eller andre dokumenter som kan avsløre hvem han er.

Han er blant de tusenvis av mennesker som lever delvis utenfor det norske samfunnet. Han har fått avslag på asylsøknaden, men tør ikke dra tilbake til Iran. Derfor har han siden 2006 oppholdt seg ulovlig i Norge. For å overleve jobber han svart.

— Jeg føler jeg ikke har noe valg. Det er nødvendig med penger til mat, husleie og buss, sier han.

Tror de fleste jobber svart

«Samar» har jobbet med bilvask, på gatekjøkken og på restaurant. Nå jobber han kun i helgene. For en vakt på 11 timer får han 400 kroner. Det tilsvarer 36 kroner i timen. I tidligere jobber har han akseptert lønn helt ned mot 25 kroner timen.

- Det er ikke noe jeg ønsker. Og jeg kjenner mange andre som gjør det samme. Vi vet at det ikke er lov, men det er den muligheten vi har, sier «Samar».

I 2008 anslo Statistisk sentralbyrå og forskningsinstituttet Fafo at det fantes rundt 18 000 mennesker uten lovlig opphold i Norge. Samtidig sa daværende statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) at det var nødvendig å begrense mulighetene for at disse skal kunne jobbe ulovlig. Bildet som tegnes av dagens situasjon, tyder ikke på at ting er blitt bedre.

— Vi antar at de fleste menneskene i denne gruppen jobber svart. Men det er vanskelig for oss å avdekke fordi de ikke er registrert noe sted. Hadde de vært registrert i folkeregisteret, hadde vi hatt en selvangivelse, navn og adresse. Men det har vi ikke, sier avdelingsdirektør Øivind Strømme i Skatteetaten.

Ingen oversikt

Skattemyndighetene har sammen med politiet og Arbeidstilsynet jevnlige aksjoner for å avdekke svart arbeid. Strømme sier at de greier å avdekke en del av arbeidet, men at «de gjerne skulle ha avdekket enda mer».

Det finnes ingen statistikk som dokumenterer omfanget av den svarte økonomien knyttet til mennesker uten lovlig opphold. Men tall fra politiet viser at det er en formidabel økning i antall ganger politiet anmelder ulovlig bruk av arbeidskraft.

Hittil i år har de avdekket 244 tilfeller, mot 152 i fjor. De tror årsaken til økningen er en kombinasjon av at langt flere jobber ulovlig – og at politiet er mer bevisste på problemet.

— Vår analyse er at bruk av ulovlig arbeidskraft skjer i et langt større omfang enn vi avdekker. Med utgangspunkt i beregninger av antall utenlandske borgere med ulovlig opphold må vi anta at det finnes flere tusen bare i Oslo. De fleste kommer aldri i kontakt med oss, og det er sannsynlig at de livnærer seg ved å jobbe, sier politiinspektør Bjørn Vandvik ved Utlendings- og forvaltningsseksjonen i Oslo politidistrikt. Han understreker at mange har opparbeidet seg økonomiske forpliktelser som må betjenes.

— Mange har investert mye for å komme seg til et vestlig land og kan ha forpliktelser overfor familie, venner eller menneskesmuglere, sier han.

Arbeidstilsynet forteller at de står overfor en vanskelig oppgave når de skal kjempe mot en svart økonomi som de mener har «et stort omfang».

— Det er svært krevende å avdekke. Årsakene er flere: Det er ressurskrevende, vanskelig å komme seg inn på arbeidsplassene, og samtidig ser vi at det er en situasjon hvor både arbeidstager og arbeidsgiver har en interesse av å holde det som skjer, skjult, sier inspektør Øystein Eriksen.

Utnyttes på det groveste

Flere av Aftenpostens kilder forteller om arbeidsgivere som utnytter desperate arbeidstagere på det groveste. Arbeidstilsynet har flere eksempler.

- Vi ser eksempler på lønn ned mot 15 kroner timen, arbeidstagere som overnatter på arbeidsplassen og som jobber opp mot 12-timersvakter syv dager i uken, sier Eriksen.

Siden det sjelden skrives arbeidskontrakter eller finnes dokumentasjon på forholdene, har politiet ofte lite å gå etter i bevisførselen mot arbeidsgiverne. Mange av dem dukker opp igjen i en rekke saker.

— Vi ser ofte at de samme går igjen, men at de gjerne flytter på seg og fortsetter andre steder, sier Øystein Eriksen i Arbeidstilsynet.

UDI opplyser at de hittil i 2011 har anmeldt 24 arbeidsgivere for å ha ulovlige arbeidere ansatt, men at dette er saker de tilfeldigvis har kommet over i den ordinære saksbehandlingen.

Også Skatteetaten innrømmer at de vet lite om hvor omfattende problemet med svart arbeid blant ulovlige innvandrere er.

- Det er vårt inntrykk at svart arbeid er et voksende problem, men vi vet ikke det nøyaktig hvor stort det er. Men det utgjør mange milliarder kroner i tapte skatteinntekter, sier Øivind Strømme.

For «Samar» vil svart arbeid fortsatt være det eneste alternativet for å finansiere hans ulovlige opphold i Norge.

— Det er en situasjon man må oppleve for å forstå. Vi ønsker å bidra til fellesskapet, men den muligheten har vi ikke, sier han.