Et mektig skue vil om noe tid vise seg på Klemetsrud, eller nærmere bestemt Åsland, der nye dobbeltsporet på Follobanen skal dukke opp, på sin vei mellom Oslo og Ski.

Her skal fire digre tunnelboremaskiner monteres før de slippes løs, to i retning Oslo, to i retning Ski. På ett og trekvart år skal de ha boret to tunnelløp for tog som skal kunne gå i 250 km/t.

Ifølge Jernbaneverket (JBV) vil tunnelene bli bygget med langt mindre rystelser, med langt mindre støy, og med mindre fare for ras enn i konvensjonelt bygde, norske tunneler.

Har nektet å følge Europa

Mens man ute i Europa i tiår har brukt tunnelboremaskiner for å bygge lange tunneler har Norge nokså konsekvent nektet å følge B-gjengens prinsipp.

I Norge har man sverget til den konvensjonelle metoden, med å sprenge seg frem, meter for meter. Vi er blitt eksperter på det.

Gikk mot egen rapport

Selv da en JBV-rapport forelå i år 2000, som varmt anbefalte at man brukte tunnelboremaskin for jernbanetunnelen mellom Lysaker og Sandvika, endte man med å sprenge seg vei.

Dette til tross for at rapporten konstaterte at tunnelboring ville være mer skånsom mot tunnelens "ytre miljø", at behovet for anleggsarealer ville bli mindre, at vedlikeholdsutgiftene ville bli lavere, på samme måte som vedlikeholdskostnadene. I tillegg til at metoden gjør tettingsarbeidet enklere.

Når man nå tenker nytt, har det mye å gjøre med at det nå planlegges så mange, lange tunneler i Norge, at det vil bli knapphet på både ekspertise og utførere.

Det bekrefter Erik Smith, som er ny prosjektleder for Follobanen. Han har lang erfaring med store utbyggingsprosjekter i utlandet, blant annet på vegne av Norsk Hydro.

Vil koste 8 milliarder

Å bore tunnelene slik at de står der med ferdig betongskall innvendig, er foreløpig beregnet til åtte milliarder kroner, med alle kostnader inkludert. Så skal skinner, signal— og annet teknisk utstyr på plass.

Mens B-gjengen har bygget sine anti-Skrue maskiner på noen dager, tar det ett år bare å frakte alle delene til Klemetsrud, fra kontrakt inngås, og så tre måneder på å sette sammen de fire maskinene.

Tre ganger så raskt

Smith og Jernbaneverkets utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen (45) sier at maskinene gjør selve boringen av tunnelen tre ganger så raskt som den tradisjonelle sprengningsmetoden, når de først er montert.

Behovet for transport av steinmasser reduseres også betraktelig, og maskinen gir en renere profil enn sprengning.

— Sluttproduktet blir bedre, sier Smith.

Kan sette seg fast

Men også tunnelboring med maskin har sine utfordringer.

— De kan sette seg fast, og gjør de det, kan det ta måneder før boringen kan fortsette, sier Smith.

Derfor skal Jernbaneverket nå gjøre en rekke prøveboringer i områdene der Follotunnelen skal bygges, i tillegg til prøveboringen som gjøres foran på maskinene.

— Vi føler oss likevel trygge på at fjellmassene i seg selv ikke byr på problemer, sier Nikolaisen.

Prisen den samme

Tidligere har det vært antatt at driving av tunneler med maskiner er dyrere enn sprengningsmetoden, mens vedlikeholdskostnadene er langt lavere. Men ikke i dette tilfellet.

— Kostnadsmessig havner de to metodene likt ut, sier Nikolaisen.

- Beslutningen om metoden vært tatt i juni i fjor. Hvorfor har dette tatt så lang tid?

— Opprinnelig tenkte vi å overlate beslutningen til bransjen. Nå er vi kommet til at vi selv må ta denne beslutningen, sier Smith.

Ikke hele Follotunnelen blir boret med maskiner. Rundt en tredel av hele tunneljobben, noe som ikke minst inkluderer rømningsveier, skal lages med konvensjonell sprengning.

Derfor nektet adgang

På slutten av 1980-tallet ble en tunnelboremaskin kjøpt inn da Fløyfjells- og Eidsvågtunnelene skulle bygges i Bergen. Den ble tatt i bruk, men det ble samtidig benyttet sprengning. Dermed gikk vinningen opp i spinningen, sier professor i anleggsteknikk Amund Bruland (56) ved NTNU.

Tunnelboremaskiner er også benyttet ved utbygging av vannkraft i Norge, men da for kanaler med mye mindre diameter enn vei- og jernbanetunneler.

Han var med på å skrive rapporten for Lysaker-Sandvika i 2000.

Han forklarer vegringen mot boremaskiner i Norge med en blanding av å ha sovet i timen, stahet, manglende kunnskaper og gal planlegging.

Har ikke fulgt med

— Bransjen har vært god på konvensjonell drift, og har drevet kostnadseffektivt. Samtidig har man ikke fulgt med i timen, hverken byggherrer, rådgivere eller entreprenører. De har ikke tilpasset seg muligheten til å bruke maskinene, sier han.

— Så har kunnskapsnivået manglet litt, hos alle parter. En svakhet har også vært at spørsmålet om fullprofilboring - med maskin - har kommet inn først på slutten av et prosjekt. Har man allerede bestemt seg for å bygge ett stort løp, som i tilfellet med tunnelene Sandvika-Lysaker og Lysaker-Asker, har man allerede tilpasset seg den konvensjonelle metoden, sier Bruland.

— Men dette har nok også med holdninger å gjøre, sier han.