- Situasjonene i Europa er vanskelig. Det er usikkert om politikken er mulig å gjennomføre.

Finansminister Sigbjørn Johnsen er smertelig klar over at han sitter godt i det. I går la han frem Revidert nasjonalbudsjett 2012. Han justerer inntekter, utgifter og anslag, men understreker at det ikke er noe nytt budsjett.

Statsbudsjettets utgifter, eksklusive oljeutgiftene, er justert til 976 milliarder kroner i år. Hvis Johnsen skulle gjort som sine kolleger i Europas kriseland, ville han vært nødt til å kutte fra 120-170 milliarder kroner.

Det slipper han. I stedet har han økt de løpende utgiftene med over 130 milliarder på tre år.

Hvis Norge var Hellas

For å gi et inntrykk av kuttene i offentlige budsjetter i andre land, har Aftenposten oversatt de utenlandske kuttene til kutt i milliarder kroner på det norske statsbudsjettet. Det er gjort ved at de prosentvise utgiftskuttene i utlandet for de tre årene 2010, 2011 og 2012 er anvendt på utgiftene i det norske statsbudsjettet 2012.

Tallene for offentlige underskudd og utgifter i ulike land er hentet fra databasen til Det internasjonale pengefondet (IMF).

Regnet i prosent av samlede offentlige utgifter varierer kuttene over de tre årene fra rundt 17 prosent for Hellas til relativt beskjedne kutt for de andre nordiske landene og Holland.

Anslagene viser at et «gresk» kutt i det norske statsbudsjettet ville kuttet 2012-utgiftene fra knapt 980 milliarder kroner til drøyt 800 milliarder kroner.

Et slikt «gresk» kutt kunne Norge gjennomført ved følgende knallharde tiltak på det norske statsbudsjettet:

Halvere alle alderspensjonene i folketrygden.

Halvere folketrygdens utbetaling av sykepenger, som skjer etter 16. sykedag.

Halvere barnetrygden.

Halvere bevilgningene til sykehusene.

Kutte ut alle investeringene i riksveier og jernbane.

Halvere utgiftene til veivedlikehold og drift av jernbanen.

I sum ville dette gi innsparinger på rundt 170 milliarder kroner på det norske statsbudsjettet i 2012.

Kuttet vil i prosent av utgiftene på det norske statsbudsjettet er som det Hellas er i ferd med å gjennomføre. I Hellas skjer det samtidig som ledigheten stiger til over 20 prosent.

I anslagene over er det lagt til grunn at hele innstrammingen skjer i form av utgiftskutt. I praksis vil dette bli kombinert med økte skatter i varierende grad.

Aftenposten viser anslagene til Johnsen.

- Hvis vi direkte sammenligner med Norge, og brått og brutalt sier at vi skal kutte relativt like mye som for eksempel Hellas, så er det en nesten uoverkommelig oppgave i løpet av veldig stutt tid, sier han.

Johnsen mener dette peker videre til den pågående diskusjonen om at kuttene i Europa bør ta lengre tid for å få opp veksten i mellomtiden.

Hellas er ytterpunktet i negativ retning. For de andre landene er kuttene mindre. Men Irlands, Portugals, USAs og Spanias kutt overført til det norske statsbudsjettet i 2012 ville grovt regnet blitt som de greske, men med unntak av kuttet til sykehusene.

Svenske kutt gjort i Norge kunne vært gjennomført i 2012 ved å kutte investeringene i jernbane og riksveier, pluss nesten halvere penger til drift av jernbanen og vedlikehold av statens veier.