— Dette er gode forslag, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

Tidligere denne måneden fikk Finanstilsynet beskjed av finansminister Siv Jensen om å se på om man burde iverksette tiltak som kan dempe veksten i boligpriser og den samlede gjeldsveksten blant norske husholdninger.

Nå har Finanstilsynet kommet med en rekke forslag de mener kan hjelpe.

«Tilstanden i boligmarkedet har endret seg vesentlig siden retningslinjene ble vurdert på nyåret i fjor», skriver finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i sitt svar til Finansdepartementet.

Han viser til at mens boligprisene for ett år siden hadde falt noe, har de nå skutt fart igjen. «Det er fare for at den høye pris— og gjeldsveksten vil vedvare», skriver Baltzersen.

En rekke forslag

Blant forslagene Finanstilsynet nå har sendt til finansminister Siv Jensen, er krav om avdragsbetaling på alle lån med en belåningsgrad over 65 prosent. Det første året må alle med slike lån betale årlige avdrag tilsvarende minst 2,5 prosent av lånets kjøpesum.

— For dem som ikke har hatt krav om nedbetaling, blir dette som om renten hadde steget med 3,4 prosentpoeng. Dette tiltaket er fornuftig, særlig når renten er lav. Folk må innstille seg på at renten blir høyere. Da kan man eventuelt slakke på kravene igjen, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen.

Mindre fleksibilitet

Tilsynet foreslår også at man maksimalt kan låne inntil 85 prosent av kjøpesummen på en bolig. Unntak kan gis dersom låntaker kan stille «betryggende tilleggssikkerhet i form av pantesikkerhet i annen eiendom».

I praksis betyr dette at det ikke lenger holder med en sterk økonomi for å få lån utover 85 prosent av boligens verdi.

— Lånet må nå kunne pantesikres i annen eiendom, sier Andreassen.

Han anslår at rundt halvparten av de unge som i dag har fått lån utover 85 prosent, ikke ville fått det med de nye reglene.

— Det kan selvsagt føles urettferdig for de unge, men må sees opp mot om det er i låntakers interesse å få låne så mye når boligprisene har steget så mye.

Tøffere stresstest

Bankene får også strengere krav til seg når de skal vurdere hvor høy renteøkning en kunde trenger. I dag har de vurdert om en kunde tåler en renteøkning på fem prosentpoeng fra dagens nivå. Finanstilsynet ønsker å øke denne grensen til seks prosentpoeng.

Tidligere har bankene kunnet fravike denne stresstesten ved særskilte vurderinger. Dette blir det nå slutt på:

«Den viktigste innstrammende effekten i prøvingen av låntakers betjeningsevne, er (imidlertid) kravet om at låntaker skal bestå stresstesten, dvs. at en særskilt forsvarlighetsvurdering ikke kan begrunne avvik fra regelen», skriver Finanstilsynet.

Droppet skatteendring

Maksimal belåningsgrad for rammelån bør reduseres fra 70 til 65 prosent. Det skal heller ikke kunne gis unntak for høyere belåningsgrad, foreslår Finanstilsynet.

I brevet til Finansdepartementet skriver tilsynet at de foreslåtte reglene vil gi bankene lang mindre rom for skjønnsutøvelse når de skal gi lån.

Områder som tilsynet ikke foreslår endringer på, er den gunstige norske boligbeskatningen og kravene til egenkapital i bankene.

Økning i avdragsfrihet

I høst presenterte Finanstilsynet sin siste gjennomgang av boligmarkedet. Der kom det blant annet frem at andelen lån med belåningsgrad utover 85 prosent av boligens verdi hadde økt fra 15 til 19 prosent fra året før.

De unge låner — ikke uventet - en høyest del av kjøpesummen. I fjor var 34 prosent av lånene til yngre låntakere på over 85 prosents av boligens verdi, viser Finanstilsynets beregninger.

Etter to år med nedgang, økte andelen lån med avdragsfrihet i fjor. Nå betales det ikke avdrag på 14 prosent av lånene.

KLAR BESKJED: - Folk må innstille seg på at renten blir høyere. Da kan man eventuelt slakke på kravene igjen, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.
BERGENS TIDENDE