Kan dette løse klimautfordringene? Si din mening i kommentarfeltet nederst.

I dag presenterer Energi Norge, som representerer en nesten samlet norsk kraftsektor, rapporten "En grønn tråd".

Der presenterer de sin visjon for å løse klimautfordringene — og å må målet om et utslippskutt som skal begrense den globale oppvarmningen til to grader innen 2050.

Det er bred enighet blant statsledere internasjonalt om at man må nå dette målet - og tilsvarende stor usikkerhet om hvordan man skal få dette til. For Norges del innebærer det et kutt i klimagassutslippene på formidable 40 millioner tonn.

— Vi kan ikke utsette å gjøre store tiltak mot klimakrisen på hjemmebane. Gjør vi det blir det både travelt og dyrt når vi nærmer oss 2050. Vi trenger et langsiktig rammeverk for både politikere og bedrifter, slik at vi kan planlegge hvordan dette skal gjennomføres, sier Energi Norge-direktør Oluf Ulseth.

Vil ha oljepenger-modell

Stortinget har blitt enige om et klimaforlik, men dette forplikter bare norske politikere ut 2020.

Ulseth mener at det er nødvendig å tenke mer langsiktig. Kraftbransjen foreslår derfor å innføre en "handlingsregel" for kutt i klimagassutslipp, ikke ulik den som allerede finnes for bruk av det norske oljefond-overskuddet.

Det finnes 30.000 høyspentmaster i Norge i dag. Vi må forberede oss på at det skal bli flere

Modellen innebærer at Norge i snitt må kutte utslippene med én million tonn i året, men at dette kan variere - så lenge målet nås innen 2050.

— Når vi foreslår dette ser vi til handlingsregelen på oljepengene. Den har jo vært et premiss for all økonomisk politikk de siste ti årene. På samme måte mener vi at en handlingsregel for CO2-kutt bør være et tilsvarende premiss for klimapolitikken de neste 40 årene, sier Ulseth.

- Dere opererer her med et tidsperspektiv som er ti ganger lengre enn en norsk stortingetsperiode. Hvordan skal dere få politikerne med på dette?

— Det er en av utfordringene. Men dette er innspill både til regjeringsapparatet, til alle politiske partier og til bedrifter. Jeg ser på dette som en god anledning til å planlegge hvordan vi skal oppnå målene om et tilstrekkelig stort utslippskutt innen 2050, sier Ulseth.

Blir flere «monstermaster»

I rapporten påpeker også organisasjonen at det er nødvendig med en omlegging som gjør at norske energikunder blir CO2-nøytrale. Enkelt forklart innebærer dette at fossil energibruk må fases ut, og at transport og forbruk må over på elektrisitet, mener organisasjonen.

— Dette innebærer en formidabel energiomlegging. Kraftsektoren blir viktigere enn noen gang, og det betyr også at det må bygges ut et sterkt energinett med god forsyningssikkerhet, sier Ulseth.

- Betyr det at vi må forberede oss på flere «monstermaster?»

— Det finnes 30.000 høyspentmaster i Norge i dag. Vi må forberede oss på at det skal bli flere, siden mye av dagens fossile energibruk skal dekkes av elektrisitet.

- Så det betyr nye debatter om naturvern mot forsyningssikkerheten?

— Det er ikke noe mål for oss å ødelegge naturen for å redde klimaet, tvert i mot. Men vi må tørre å ta diskusjonen. Målet om utslippskutt innen 2050 må være det viktigste,sier Ulseth.

Cicero: - En stor politisk utfordring

Pål Prestrud er direktør for klimaforskningssenteret Cicero. Han påpeker at tiltakene kraftbransjen foreslår er nødvendige for å nå utslippskuttmålene innen 2050, men at det det store problemet er å få politikerne med på løpet.

— Konklusjonene fra blant annet FNs klimapanel er at det er fullt mulig å få til slike tiltak uten at det koster skjorta, men utfordringen er å få utarbeidet en langsiktig politikk. Man må overvinne både sterke økonomiske og politiske interesser - og ikke minst må man ha en tilslutning fra folk flest - altså velgerne - for å få dette til. Å arbeide med så lange tidsperspektiv som dette er vanskelig i politisk sammenheng, sier Prestrud.

- Rapporten presenteres samtidig som Europa står midt i en dyp økonomisk krise. Hvordan påvirker dette arbeidet med å løse klimautfordringene?

— Det skaper barrierer, men jeg er imponert over at EU har klart å holde driv i klimapolitikken i alt dette. Det ligger an til at EU vil nå målet om å redusere utslippene med 20 prosent innen 2020. Men det er klart - om vi får en akutt økonomisk krise vil klimaarbeidet bli nedprioritert. Det har vi sett før, sier Prestrud.

- Oljesektoren har for stor dominans

Miljøorganisasjonen WWF er fornøyd med forslagene som er presentert, men understreker at det er politiske grep som må gjennomføres for å få til reelle utslippskutt.

— Denne politikken kommer ikke av seg selv. Norge har i dag en sterktoljedominert energipolitikk der utslippene øker, noe som skyldes oljesektorenspolitiske dominans, sier Rasmus Hansson i WWF.

— Fornybarsektoren og industrien må nå ta til politiskmotmæle. Rapporter er bra, men politikerne må møte skikkelig motbør og krav omen offensiv klimapolitikk. Første etappe blir den kommende klimameldingen, sier Hansson.