Tidenes yngste SAS-sjef kan bli mannen som må se at Norwegian blir større enn SAS målt i antall passasjerer. 65 år etter dannelsen av den skandinaviske flygiganten kan Bjørn Kjos være større om et par år.

Det spår en av Nordens fremste luftfartsanalytikere, dansken Ole Kirchert Christensen og viser til at Norwegians passasjertall vokser mye raskere enn hos SAS.

Nå håper den nye SAS-sjefen, Rickard Gustafson, at bl.a. gratis kaffe og vann til alle passasjerer kan være med på å holde Norwegian unna livet.

Gustafson sier at han ikke lar seg stresse av at Norwegian vokser med rakettfart og har en passasjervekst som om bare et par år kan feie SAS ned fra tronen som Skandinavias største flyselskap.

Diskuter i bunnen av saken hvilket selskap som er best av Norwegian og SAS

Dramatisk

Det vil i så fall innebære en dramatisk endring av luftfarten i Norge, Sverige og Danmark der SAS har regjert som den suverene markedsleder siden selskapet ble startet i 1946.

— Det er ikke noe mål i seg selv å være størst. Det har ingen egenverdi å være størst hvis vi ikke samtidig er lønnsomme. Jeg vet ikke om det noen gang vil skje at Norwegian blir større enn oss, men skulle det skje er det ingen katastrofe. Målet vårt er å gi folk den beste reiseopplevelsen. Vi skal også vokse, men vi skal skynde oss lønnsomt, sier Gustafson.

Det nye mantraet om å skynde seg lønnsomt ønsker han å brenne inn i pannebrasken på alle som jobber i SAS.

— All vår vekst fremover skal baseres på lønnsomhet. Tror vi ikke at en ny flyrute vil gå med overskudd, blir den ikke startet. Går en rute med underskudd og uten utsikter til lønnsomhet, skal den fjernes. Så enkelt er det.

I pluss

Den relativt ukjente svensken ble satt inn som redningsmann for SAS i februar i år etter at konsernet har tapt milliarder av kroner de senere år, har måttet sparke godt over 3000 medarbeidere og slanket kostnadene med nærmere 6.5 milliarder norske kroner.

Etter år med en strøm av dårlige nyheter, snur det. I år har de sorte tallene endelig kommet.

— Jeg tror vi går ut av året i pluss, selv om det blir et marginalt overskudd. Det blir helt klart nødvendig med fortsatt innsparinger for å dempe kostnadene, men jeg vet ikke om vi må ty til oppsigelser.

De sorte tallene dette året har gitt de 12.8000 ansatte i seslakpet en hardt tiltrengt ny tro på at SAS kan overleve som et selvstendig selskap. Men bakom lurer Bjørn Kjos.

Blir nr. 2?

- Frykter du at SAS skal bli lillebror i Skandinavia, at Norwegian blir større enn SAS?

— Jeg ser jo at de har sine ekspansjonsplaner, men det har også vi. Jeg ser ingen egenverdi i det å vokse for vekstens skyld. Det er mer viktig å ha et attraktivt tilbud til de kundegruppene vi vil nå. SAS vil også vokse, men bare med lønnsomhet. Om vi er nummer én eller to er egentlig ikke så viktig. Lønnsomheten er viktigst, ikke det å ha flest passasjerer.

- Men blir ikke spesielt for deg å være den SAS-sjefen som kanskje må overlate tronen i skandinavisk luftfart til Bjørn Kjos?

— Jeg vet ikke om de som setter frem en slik profeti vil få rett, men jeg kan jo heller ikke si at det ikke kommer til å skje. Men om det så skulle skje, hva er da viktigst? Å ha flest passasjerer eller det å ha flest destinasjoner slik at du møter dine kunders behov på best mulig måte? Da er det der jeg legger kruttet, det er viktigst for meg. Det bygger min lønnsomhet, og ikke det å ha flest passasjerer som ikke betaler noen ting for å fly.

De ansatte

- Tror du dine ansatte ser det på samme måte, når de etter 65 år som dominerende selskap plutselig blir slått av en nykommet?

— Man skal være forsiktig når man definerer begrepet ”den dominerende aktøren”, altså. En ting er å være størst i antall passasjerer, men for de som reiser er det jo viktig at man er størst i antall destinasjoner og frekvenser også. Jeg tror SAS er det selskapet som også i fremtiden vil kunne tilby det mest globale nettverket som kan ta flest mennesker til flest steder på jorden. Men stiller man seg blind bare på antall passasjerer, ser verden kanskje annerledes ut om tre-fire år. Hva vet jeg? Jeg føler meg trygg på at vil være en dominerende aktør i Skandinavia i anskuelig fremtid.

- Hvor nøye følger du med på hva Norwegian gjør?

— Jeg følger nøye med markedet og alle våre konkurrenter og forsøker å forstå hva de holder på med.

- Du har selv reist med Norwegian, hva synes du?

— Det skjedde før jeg ble SAS-sjef. Jeg vil ikke si så mye om hva jeg synes. Jeg har respekt for hva de holder på med, de er en dyktig konkurrent. Men vi har også veldig mye styrke i vår virksomhet som jeg tror de gjerne skulle ha også.

- Som?

— Et sterkt varemerke og en fantastisk punktlighet. Vi har et nettverk med frekvenser som de ikke har. Vi har en veldig god organisasjon på bakken. Vi er en viktig og stor konkurrent for dem slik som de er til oss. Jeg følger alle konkurrenter nøye, men Norwegian er den viktigste. Jeg kan bare konstatere at de har fremgang, og bidratt til å øke det totale antallet reisende i Skandinavia. De har en rolle å fylle, men det har også vi. Markedet er tilstrekkelig stort til at vi kan fungere godt begge to.

Bredbånd

- Norwegian har bredbånd om bord, det har ikke dere. Når kommer SAS med wifi?

— De første flyene gjøres klar for det i disse dager. Å være koplet til nett er en selvfølgelighet for moderne mennesker i dag, uansett hvor de måtte befinne seg. At vi skal gi folk anledning til å surfe på nettet og sende og motta sms er klart, men jeg er ikke så sikker på om vi skal åpne for å snakke i mobil. En del kunder opplever at flyet er eneste sted der man kan man kan kople av eller jobbe i fred. Prat i telefonen kan forstyrre omgivelsene, det skal man tenke på.

- Du har selv vært flypendler i Skandinavia, bruker du dine erfaringer når du skal endre produktet?

— Absolutt, ja. Jeg reiste mye med SAS i min tidligere jobb og hadde en oppfatning av hva som var bra og hva som var dårlig. I dag må jeg jo stille meg det samme spørsmålet: Ville jeg som passasjer likt opplevelsen og produktet? Sånn tenker jeg alltid når jeg reiser med våre fly, her er jeg kanskje enda ivrigere i dag. Jeg er veldig opptatt av alle detaljer og hva som fungerer eller ikke fungerer.

- Hva var viktig, da?

— Punktlighet, først og fremst i og med at jeg hadde så mange korte turer med SAS mellom Stockholm, København og Oslo. Servicen på bakken var også veldig viktig, det å komme seg kjapt fra bilen og inn i flyet på morgenen.

- Prisen?

— Klart man ikke kan se bort fra den. Det går selvsagt en grense for hvor stor prisforskjell man kan akseptere før man velger et annet og billigere selskap.

For billig?

- Er det for billig å fly?

— Jeg er fristet å si ja men selvsagt må vi tilpasse oss det markedet vi har og de prisene som fins. Men jeg synes jo det er rart at det er dyrere å ta parkere på flyplassen enn å fly. Det blir feil. Flyselskapene har gjort sitt til at det skal være billig å reise, nå man kunne forvente at også de andre delene av verdikjeden gjør sitt.

- Vil du egentlig sette opp prisene?

— Nei, men det fins en smertegrense. Når for eksempel oljeprisen øker så kraftig som den har gjort må man få kompensert det i prisen ut til forbruker.

- Frykter du at følgene av den finanskrisen i Europa?

— Nå ser vi ikke noen større svikt i antall reisende i månedene fremover, men må ta høyde for at snittprisen folk betaler fortsetter ned. Vi selger rett og slett færre dyre og fleksible billetter, og flere økonomibilletter.

- Det må oppfattes som dramatisk?

— Vel, ikke akkurat det. Men prispresset vil helt klart fortsette inn i 2012. Derfor vil de totale inntekter gå ned, uten at jeg vil spekulere i hvor mye.

Bare spare?

- Nå har det vært flere år med harde innsparinger, ser du noen ende på dette?

— Vi må kanskje skru opp tempoet i 2012 mer enn det vi planla. Men jeg vil jo også være klar på at folk i SAS ikke nødvendigvis skal jobbe hardere, men smartere. La meg gi deg et eksempel: Våre teknikere som jobber med A-sjekk på våre store interkontinentale fly hver femte eller sjette uke. En slik kontroll tok 340 arbeidstimer, den samme tar nå 296. Bl.a. så vi at datamaskinen som styrte det som skulle sjekkes sto på bakken mens det meste som skulle kontrolleres var inne i flyet. Mye tid gikk bort i å springe opp og ned stigene. Så flyttet vi opp datamaskinen i flyet og slik sparte masse med tid.

- Hvor langt i priskampen vil SAS følge med?

— Mitt fremste mål er å være nummer én når det gjelder forretningsreisende. Men de har også private behov. Det skal være like naturlig for dem å velge SAS for sine private behov som for deres forretningsbehov. For å oppnå det må vi ha et godt produkt og en konkurransekraftig pris. Og det har vi i dag.

- Hvordan skal SAS skille seg fra servicen hos et lavprisselskap?

— Vi må alltid se over vårt tilbud, alt fra stoler til underholdning. Vi arbeider nå med å se over vårt produkt, og jeg tar sikte på at vi i løpet av første halvdel av neste år kan innføre servering av gratis kaffe, te og brus på alle flyvinger. Samtidig beholder vi servering av for eksempel gratis frokost på innenriksreiser i Norge og Sverige.

- Men så vil du dele kabinen i et toklasseprodukt, økonomi og Economy extra?

— Ja, men det blir ingen fysisk deling av kabinen med gardin, men det vil være slik at de som reiser på de dyreste billettene blir plassert foran i flyet og får servering inkludert i billetten. Det blir akkurat det samme som på våre Europa-ruter, et produkt folk flest er vel fortrolig med. Men jeg vil ikke tidfeste innføringen av en slik ordning.

Fomlete passasjerer

- Klassedeling oppfattes nødvendigvis ikke positivt i nordmenns øre, vi som led med Braathens «best» og «back»?

— Nei du, jeg kjenner den historien meget godt. Vårt produkt ette blir ingen kopi av ”best og back”, det kan jeg forsikre. Vi har testet produktet grundig og stilt mange spørsmål til våre kunder om det. Og også i norge svarer kundene ja til at det er greit at folk som betaler ekstra for billetten også får ekstra service.

- Hva irriterer deg med medpassasjerer?

— Å havne bak mennesker som ikke er så reisevante kan kreve tålmodighet. Ikke minst i smerter er sikkerhetskontrollene der folk fomler med veskene sine, glemmer å ta opp PCen eller å ta av seg belte. Slik kan irritere.

- Har du noen ganger angret på at du tok på deg denne oppgaven?

— He he. Nei, ikke en eneste dag. Jeg mener fortsatt at vi har en fantastisk organisasjon som jeg er glad for å være en del av.