Dette er noen av hovedpunktene i en kuttliste som KrF nå legger frem. Ifølge KrF-leder og tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide er det realistisk for Norge å nå de ambisiøse målene om kutt i C02-utslipp fastsatt i klimaforliket i Stortinget fra 2008. 17. januar er det fire år siden alle partiene unntatt Frp inngikk forliket. Det innebærer at Norge innen 2020 skal kutte C02-utslippene med 30 prosent i forhold til 1990-nivå, og at to tredjedeler av skal tas innenlands. Stortinget venter fortsatt på Regjeringens klimamelding, der de konkrete kuttiltakene kommer.

I mellomtiden har KrF fått sin kuttliste kvalitetssikret av Jørgen Randers, professor i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI, og leder av lavutslippsutvalget 2005–2006. — Ja, KrFs kuttliste er realistisk, sier han.

Syv store grep

KrFs forslag til utslippskutt er basert på syv store grep:

***** Mer biodrivstoff og flere ladbare biler

*Billigere (og forsøk med gratis) kollektivtilbud i storbyene, mer og bedre jernbane (dobbeltspor i indre inter city-område)

*Klimafond i industrien (industrien betaler avgift på utslipp, men kan hente tilbake penger til miljøinvesteringer)

*Utfasing av oljefyring gjennom forbud

*Elektrifisering av nye utbygginger på sokkelen (og noen gamle)

*CO2-rensing i Grenland og på Svalbard

*Mer biogass fra matavfall og husdyrgjødsel

Jørgen Randers har, sammen med en del andre fagfolk, regnet ut samfunnskostnaden av hvert enkelt av de 160 kuttforslagene i den offentlige utredningen "Klimakur 2020". Det fra er denne "smørbrødlisten" KrF nå har plukket tiltak. Samfunnskostnaden av KrFs pakke er beregnet til 10, 5 milliarder pr. år (se faktaramme), eller 2000 kroner mer i skatt pr. innbygger. Av dette er 3 milliarder knyttet til kollektivinvesteringer og 4 milliarder knyttet til redusert lønnsomhet i oljesektoren.

Haster

— Vi hadde 12 år på oss da klimaforliket ble inngått. Nå er det åtte år igjen til 2020, og utslippene går gal vei. Det blir dyrere og dyrere å innføre tiltak og det haster med å komme i gang, sier Hareide.

— Når statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen sier det er urealistisk å kutte så mye her hjemme, sier vi "nei", fortsetter han.

Et hovedgrep i KrFs opplegg er å vri avgiftene. Det blir dyrt å drive klimafiendtlig, billig å drive klimavennlig, enten det gjelder industrien eller private husholdninger. I tillegg kommer tiltak som innblanding av 10 prosent biodrivstoff i alt drivstoff og store investeringer i kollektivtransport i og omkring de store byene.

KrF lander på månen

- Har vi teknologi til å fange og lagre CO2 nå?

— Ja, karbonlagring er kommet så langt at nederlenderne bygger det første fullskalaanlegget, for start i 2015. Stoltenbergs "månelanding" er realitet nå, sier Randers.

Oppsiden ved kuttene er den langsiktige virkningen av å bevare klimaet, men på kortere sikt også bedre kollektivtilbud og renere luft. Den kortsiktige nedsiden: Det blir dyrere å kjøre bil, dyrere strøm og dyrere oljefyr, noe lavere lønnsomhet i oljesektoren og noe høyere skatt.

- Det klassiske naturvernet kommer vel dårlig ut av elektrifisering?

— KrFs forslag behøver ikke bety det, fordi vi har mer enn nok kraft i Norge. Det betyr bare mindre eksport.

- Hvis det er så enkelt å kutte, hvorfor har vi ikke gjort det for lenge siden?

— Fordi det er stor motstand i folket mot å øke skattene, selv om vi ikke trenger en stor økning. Og fordi det er politisk uenighet mellom stortingsflertallet og samfunnsøkonomene som mener det er dumt at vi ikke kjøper klimakvoter i utlandet i stedet.

- Hva er klimaprofessorens svar på det?

— At det er mye viktigere å være rollemodell slik at andre land kan kopiere oss, da har vi virkelig bidratt til å løse klimaproblemet. Andre land har ikke råd til å kjøpe kvoter, svarer Randers.

Hareide innrømmer at – politisk sett – er det ikke så enkelt som er slik "smørbrødliste" kan se ut som.

— Men det blir ikke lettere jo lenger vi venter, svarer KrF-lederen.

siri@aftenposten.no