Frå i dag gjeld ein ny Veritas-standard for fritt fall— eller stuplivbåtane på norsk sokkel - redningsmiddel for 22.000 nordmenn som arbeider offshore.

Etter «Kielland» Neste månad blir nyaste generasjon frittfall-livbåt sjøsett. Den er laga etter verdas strengaste reglement, kjempa fram av vernetenesta på sokkelen, gjennomført av oljenæringa sitt intense og nesten 400 millionar kroner dyre livbåtprogram.

Livbåt frigjort som fritt fall eller stup blei introdusert på sokkelen etter «Alexander L. Kielland»-ulukka i 1980. Berre to av sju tradisjonelle lårelivbåtar på «Kielland» kom på sjøen, tre blei knuste mot plattformbeina.

I tiåra som følgte den verste ulukka i norsk oljehistorie, trudde «alle» at frittfallivbåten fullt ut ivaretok tryggleiken under evakuering. Det gjorde han ikkje.

Når helikopteret ikkje kan fly, er det livbåten som er siste håp når alarmen går.

Frittfall- eller stuplivbåt er til no aldri blitt brukt under evakuering på sokkelen. Den gode statistikken er truleg blant årsakene til at alvorlege manglar ved båtane ikkje blei oppdaga.

Les dagens BT-leiar: Livsfarlege livbåtar

- Ville blitt drept

21.juni 2005: På Veslefrikk-feltet er det etter stadige påtrykk frå vernetenesta systemtest av livbåttypen FF1000S. Den nye Schat-Harding-båten kjem dårleg ut. Testen blir starten på verdas mest omfattande livbåtsjekk.

Testbåten blir sleppt frå slisker 32 meter over ei stille havflate. Båten får store sprekker og inntrykkingar i overbygg og luker.

— Hadde testen blitt utført med folk om bord i staden for sandsekker, ville nokon blitt drept, seier HMS-ansvarleg i fagforbundet SAFE, Roy Erling Furre.

Prosjektet

Etter Veslefrikk-skandalen sette Statoil i gong ei gransking som utvikla seg til Livbåtprosjektet, leia av Oljeindustriens Landsforening, (OLF).

Prosjektet er eit nettverk av livbåteigarar, produsentar, arbeidstakarorganisasjonar og styresmakter, i alt 35 partar.

Alle fritt fall-livbåttypar offshore er undersøkte. Svak struktur blei avdekt i overbygget på 12 av 16 ulike båttypar som er i bruk på norsk sokkel. 140 av i alt 212 båtar har fått overbygget forsterka.

Det kom også for ein dag at båtane kan ha for svak motorkraft i store bølger. Og det oppstod frykt for at personell blir utsett for skadelege g-krefter (verknad av gravitasjon og akselerasjon) i overgangen frå fallet til båten møter sjøen.

Avsløringane resulterte i tusentals nye dropp- og gravitasjonstestar hos Marintek og bilkollisjonseksperten TNO Science and Industry i Nederland.

Tilsyn granskar

Livbåtskandalen toppa seg før nyttår ved at ein båt på «Veslefrikk B» ikkje let seg rikka på grunn av rust på utløysarkroken.

I januar sette Petroleumstilsynet i verk gransking - i første rekkje mot StatoilHydro og Schat-Harding - etter fleire hendingar under utskifting av livbåtar på Kristin og Veslefrikk.

Vernetenesta på Veslefrikk tok frittfall-livbåtane ut av drift og reduserte plattformbemanninga i samsvar med kapasiteten på tilgjengelege konvensjonelle lårelivbåtar.

Store verdiar stod på spel. «Kristin» stoppa gassproduksjonen i 14 dagar i påvente av ny utløysarmekanisme for sine tre frittfallbåtar. Bemanninga blei redusert frå 90 til 16 personar. Schat-Harding har vedgått bruk av feil type stål i utløysarkrokane.

  • Det generelle tryggleiksnivået på plattformene har heile tida vore veldig godt. Men vi ønskjer oss ikkje tilbake i den livbåtsituasjonen vi var i, seier Kjetil Hjertvik, kommunikasjonsrådgivar i OLF.

Les meir om Schat-Harding sine nye livbåtar i dagens BT.