De er enige om å gjøre noe med formueskatten, redusere arveavgiften og styrke frivilligheten. De vil beholde kontantstøtten og stimulere til sparing.

Men på flere punkter spriker de borgerlige partiene kraftig, under ett år før de håper å forhandle om regjeringsmakt.

Samtlige partier på borgerlig side har nå lagt frem sine alternative statsbudsjett, og der kommer det frem at de er enige om mye, men Aftenposten har også kartlagt noen av områdene der avstanden mellom partiene er stor:

  • Avgiftspolitikk
  • Skattelettelser
  • Bistandspolitikk
  • Jordbrukssubsidier

Store sprik i avgiftene

Tirsdag la Venstre frem sitt alternativt statsbudsjett, som det siste av de borgerlige partiene. Der tok partiet til orde for skattekutt, men også ni milliarder i økt miljøavgifter.

«Dristig og helt nødvendig,» kaller partileder Trine Skei Grande endringene.

Også KrF vil ha «grønnere avgifter» og øker fyringsoljeavgiften. Det blir også dyrere å fly med KrF og Venstre.

Men det er Frp som nevner ordet «avgifter» flest ganger i sitt alternativt statsbudsjett.

Mens KrF og Venstre ønsker å bruke avgifter til å vri økonomien i miljøvennlig retning, mener FrP at avgifter kun skal gå til å finansiere konkrete formål. Drivstoff— og CO2-avgiftene er noe av det som også i år står på kuttlista til FrP.

Totalt vil Frp kutte åtte milliarder i de totale avgiftene. Til sammenligning vil Venstre ta inn 9 milliarder ekstra i miljøavgifter.

Skatteletter - men ikke for KrF

Venstre, Høyre og Frp går inn for å redusere inntektskatten. Men partiene får ikke med seg KrF. I stedet vil KrF øke skatten for høytlønte, med ett nytt trinn i toppskatten.

Tjener man over 1,5 millioner kroner vil man få 15 prosent ekstra skatt.

Skal man få betale mindre inntektskatt med KrF, bør man ha mange barn. Partiet bruker skattelettepenger på 5000 kroner per barn i fradrag for barnefamilier.

Frp vil fjerne bistandskroner

KrF vil bruke over 300 millioner kroner på bistand, med et spesielt fokus på utdanningsprosjekter i Afrika. I sitt alternative budsjett heter det at partiet «ikke godtar» Regjeringens kutt i regionbevilgningen til Afrika.

Men om KrF vil diskutere regjeringssamarbeid med Frp, vil partiet måtte bryne seg på langt hardere kuttplaner.

Bare i bistanden til Afrika vil Frp fjerne en milliard bistandskroner. Til sammen vil Frp kutte nesten syv milliarder bistandskroner.

Sprik om jordbrukssubsidier

Frp vil kutte nesten syv milliarder kroner i jordbrukssubsidiene. Også Høyre vil legge om jordbruksstøtten, men i langt mindre grad. På den andre siden i det borgerlige spekteret, er KrF og Venstre.

KrF tar til orde for å øke bøndenes lønninger, og Venstre vil ha et mer miljørettet jordbruk med satsing på økologisk produksjon.

Hverken Venstre eller KrF går inn for store kutt i landbruksstøtten.

— Lager ønskedrømmer for velgerne

Professor i statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal Jensen, sier det skjedde en endring når det gjelder partienes sterke profilering av egensaker før valget i 2005.

— Da fikk man en situasjon der de rødgrønne ikke la frem det ferdige dokumentet for hva denne Regjeringen skulle gjøre. Det var gjenstand for forhandlinger, sier Todal Jensen.

Tidligere var partiene forsiktige med å love konkrete enkeltsaker som man ikke var trygg på å få gjennom, forklarer han.

I valgkampen vil partiene presentere sine egne saker, som ofte blir forhandlet bort i en regjeringsdeltakelse.

- Egenmarkeringen har kommet i høysetet, og velgerne blir invitert med på en ønskedrøm. For eksempel om hvordan det blir om Venstre får viljen sin i ett og alt. Så dukker det opp en blåmandag, sier Todal Jensen.

- Farlig for små partier

— Dette er et veldig menneskelig trekk. Det finnes godt empirisk belegg for å si at velgeren har en tendens til å drømme seg frem til en "beste verden"-løsning, sier han.

Det er imidlertid en risikabel strategi for småpartiene.

— Det som skjer er at partiene kommer i regjering, og så begynner den grå hverdagen da det viser seg at ønskedrømmen ikke lar seg realisere. Det blir slik storebror sier, og de har ofte andre oppfatninger enn småpartiene.

— Det er et farlig spill for små partier. Om de kommer i regjering vil de fort komme til å opple en tydelig nedtur, sier han.