En kombinasjon av lavere rente, lengre nedbetalingstid, oppkjøp av utestående statsgjeld og støtte til nye investeringer skal få Hellas på rett kjøl igjen, ifølge den nye redningsaksjonen for landet.

— Med den nye avtalen er en svært alvorlig situasjon avverget, sa EUs president Herman van Rompuy torsdag kveld.

Han tok initiativet til det hastig innkalte toppmøte blant stats- og regjeringssjefene i de 17 eurolandene i EU, skriver aftenposten.no

Den nye lånepakken til Hellas er på totalt 109 milliarder euro (850 mrd. kr). I tillegg skal private banker skal bidra med 37 milliarder euro (290 mrd. kr). Det skjer ved at de bytter løpende statslån (statsobligasjoner) med ny statsgjeld med lengre avdragstid.

Investeringer

Eurotoppene håper de med denne nye redningspakken skal hindre eurokrisen i å spre seg til store land som Italia og Spania.

Dette er andre gangen på ett år at de andre eurolandene må redde et gjeldstynget Hellas fra «konkurs».

Det nye er at eurolandene forplikter seg til å være med på en mer omfattende EU-plan for å sikre Hellas ny vekst og investeringer.

I det opprinnelige utkastet til uttalelse fra eurotoppmøtet var denne planen kalt en «europeisk Marshall-plan». Henvisningen til Marshall-planen var strøket i det endelige sluttkommunikéet.

Frankrikes president Nicolas Sarkozy sa på en pressekonferanse at gjeldslettelsene også gjelder Portugal og Irland som også har fått kriselån fra EU og IMF.

Ingen bankskatt

Forslaget om å innføre en særskilt bankskatt for å finansiere nye kriselån til Hellas, er skrinlagt.

Tyskland satt med en nøkkel til løsning. Landets forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy satt sammen til langt på natt torsdag kveld, for å utmeisle hovedpunktene i de nye hjelpetiltakene for Hellas.

Det særskilte krisefondet for eurolandene – EFSF (European Financial Stability Facility)– som ble opprettet i fjor da gjeldskrisen eksploderte i Hellas, får nye økonomiske muskler og utvidet mandat.

Trenger mer penger

For første gang kan EFSF bidra med rimlige lån til euroland som ikke er stengt helt ute av de internasjonale kredittmarkedene. Fondet kan også gi lån for å redde banker fra å gå konkurs.

Denne utvidede lånerollen til EFSF er utformet for å hindre at store euroland som Spania og Italia skal bli stengt ute fra de internasjonale markedene hvis Hellas misligholder sine betalingsforpliktelser, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Den nye IMF-sjefen, Frankrikes tidligere finansminister Christine Lagarde, deltok på eurotoppmøtet. IMF har tidligere lagt press på eurolandene om å øke EFSFs lånekapasitet utover dagens 440 milliarder euro (3400 mrd. kr).

Toppsjefene for to av Europas største banker, Braudouin Prot i franske BNP Paribas og Josef Ackermann i tyske Deutsche Bank, deltok også på toppmøtet i Brussel.

- Finanskrisen er ikke over

- Problemene er ikke over, men dette er et viktig og positivt bidrag til å lette situasjonen for Hellas og redusere faren for at krisen sprer seg. Det er viktig for Hellas, men også for Norge og andre land at faren for tilbakeslag i europeisk økonomi, sier statsministeren til NTB.

De tiltakene som nå har kommet, vil bidra til å begrense gjeldskrisen, men mange land i Europa kommer til å leve i mange år med brutale innstramminger i budsjettene og med veldig vanskelig økonomi, mener Stoltenberg. Han frykter at også arbeidsløsheten vil holde seg på et høyt nivå i mange land.

— Finanskrisen er ikke over, men har endret karakter til å bli gjeldskrise og arbeidsledighetskrise, påpeker statsministeren.