Det er som å tre inn i en menneskelig maurtue – stille, men systematisk og fascinerende effektivt.

I Norges største industribygg går 2.000.000 brev og pakker gjennom systemet hvert døgn. Via kasser, samlebånd, sorteringsmaskinger og trucker sluses det meste videre til mottakere. 2500 mennesker sørger for at maskineriet som fordeler brev og pakker går som smurt.

Pakkedetektiv

Men noen sendinger kommer ikke frem, enten fordi Postens systemer krøller seg eller fordi adressen rett og slett mangler. Sendingene som ligger igjen som spørsmålstegn, havner hos pakkedetektiv Åse Lerfald. Hver advent rekrutteres hun som spesialagent for å løse pakkemysterier.

— Det er sårt når jeg ser pakker hvor det står ”Fra oldemor eller bestefar” som ikke har fullstendig adresse. Da bruker vi det vi har av verktøy og kanaler for å spore opp avsender eller mottaker av pakken, sier hun.

Hun forstår godt at pakker ankommer terminalen uten skikkelig adressering.

— Desember er en stressmåned. Når du heseblesende skal sende juleposten mens du gjør klart til jul og leverer barna hit og dit, er det fort gjort å sende av gårde en pakke mens adresselappen ligger hjemme, sier Lerfald.

Ringer politiet

Det er strengt forbudt for Posten å åpne pakker uten komplett adresse. Derfor må Lerfald føre opp pakken med synlige kjennemerker (farge på papiret, hard/myk) i Postens systemer og deretter bruke internett og telefonkatalogen med utgangspunkt i de hintene hun har.

— Enkelte sendinger har påført navn på avsender eller mottager, men ikke fullstendig adresse. Finner jeg 20 stykker som heter Eva Jensen i telefonkatalogen, så ringer jeg til alle sammen, sier hun.

Også Facebook benyttes i jakten på riktig adressat.

- Vennene mine på Facebook må belage seg på en del forespørsler i desember. Men heldigvis er mange av vennene mine ansatt i Posten, så de forstår hva jeg trenger, ler Lerfald.

Endog lokale polititjenestemenn kontaktes for å få tak i rett person.

— En gang ringte jeg lensmannen på et mindre sted og oppga fornavnet på den jeg var ute etter. Lensmannen tok oppdraget og sjekket om ikke en lokal «Astrid» ventet på en pakke. Det viste seg å stemme og damen ble hoppende glad da pakken kom frem, forteller Lerfald.

Kripos

Når ingenting annet hjelper, prøver hun å få oppslag i media med bilder av de forsvunnede pakkene, i håp om at en avsender melder seg.

Til jul i fjor hadde Lerfald 74 pakkemysterier å oppklare. Bare 5 forble uløst.

— Egentlig hadde det vært morsomt å jobbe i Kripos, sier Lerfald med et smil.

Hun har to tips som ville løst mange pakkemysterier.

- Teip esken godt og legg en lapp inni med et telefonnummer som vi kan bruke, hvis pakken blir borte, sier hun.

Ett år

Uavhentede pakker blir oppbevart av Posten i ett år før de åpnes. Å åpne post eller pakker er underlagt et strengt sikkerhetsregime. Kun utvalgte personer har adgang til lageret tilhørende brevåpningskommisjonen. Ingen har lov til å besøke rommet alene, man må alltid gå to og to. Tyveri fra lageret er oppsigelsesgrunn.

Dersom ikke åpningen av pakken gir noen ytterligere indikasjoner om hvem den er fra eller til, legges den til auksjon. Overskuddet av auksjonen går til veldedige formål.

— Jeg tror folk ikke er klar over hvor langt vi strekker oss for å få pakken frem i tide. Samtidig er det noen tilfeller som er helt umulige. Når jeg kun har blått innpakningspapir å forholde meg til, og innholdet kunne vært til hvem som helst, da må selv jeg gi opp, sier Lerfald.