En 14-åring som ønsker seg en iPhone, vet hvilke knapper hun skal trykke på for å bløtgjøre sin far. Tenåringspappa og toppsjef Trond F. Mellingsæter i Fokus Bank viser oss meldingen han fikk mens han spiste frokost:

«Har du 200 kroner? PS. Love you»

Nordmenn vet minst

Norske ungdommer utsettes for et kjøpepress som er langt sterkere enn da foreldregenerasjonen vokste opp, skriver Adresseavisen. Samtidig er fristelsene blitt mye lettere tilgjengelig. En 18-åring får glatt 20000 kroner i kreditt i en elbutikk. Med nettbutikk og kredittkort, kan strikken tøyes enda lengre.

Konsekvensene ser du i inkassostatistikken. Hver femte inkassosak gjelder unge mellom 18 og 26 år. Én av 15 i denne aldersgruppen, har betalingsanmerkning. Mobilregning og kredittkort er gjengangerne, og guttene er verst.

En undersøkelse Fokus-eier Danske Bank har utført i de skandinaviske landene, viser at norske ungdommer vet minst om enkle økonomiske sammenhenger. Under halvparten av 18-19-åringene er i stand til å forklare hva rente er. Enda færre vet hva disponibel inntekt betyr.

— Vi som jobber i en bank, ser hvilke grupper som får ulike typer problemer. Veksten i antall unge med betalingsproblemer, bekymrer oss. Får du trøbbel som ung, ser vi ofte at problemene følger deg gjennom livet. For noen kan konsekvensene være alvorlige, advarer Mellingsæter.

Sammen med forbrukerøkonom Rolf Jarle Brøske og stortingsrepresentantene Gunn Karin Gjul (Ap) og Linda C. Hofstad Helleland (H), er han på besøk hos en førsteklasse på Thora Storm videregående skole i Trondheim, avdeling Adolf Øien. Her forteller banksjefen om opplæringsprogrammet Fokus Bank har utviklet for å gjøre barn og unge bedre rustet til å unngå luksusfellen.

— Vi vil fortelle unge hva som er lurt å gjøre, sier Mellingsæter.

Kjipe foreldre

16-17-åringene vi møter, peker særlig på én ting som ville hjulpet på kunnskapsnivået: Kjipe foreldre. Unge som ikke får føle på kroppen hvordan det er å være blakk, vil aldri lære å porsjonere ut pengene de har til disposisjon.

— En kompis fikk et kontantkort som skulle vare i to måneder. Etter to uker var det tomt, men moren ga ham ikke et nytt før de to månedene var gått. Det synes jeg var en god idé, sier en lyslugg på vindusrekken.

— Det er viktig at man vet hvordan ting fungerer før man fyller 18. Da står du der og må klare deg på egne bein, sier en klassevenninne.

— Penger jeg får i gave, setter jeg inn på en egen boligsparekonto. Slik lærer jeg å tenke mer langsiktig, forteller en tredje.

Brutal start

Den første boligen til Høyres Linda C. Hofstad Helleland, lå i etasjen over Trondheims hotteste utested Bajazzo. En deltidsjobb ga rom for litt moro, men da kassen var tom et par uker etter lønningsdag, fikk hun ikke en krone fra foreldrene.

— Mat kunne jeg få, men ikke penger. Jeg syntes det var forferdelig å sitte hjemme på lørdagskvelden. I dag er jeg glad for at jeg fikk den erfaringen, slik at jeg ikke setter familien min i samme situasjon, sier hun.

Stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul (Ap) leder Stortingets familie- og kulturkomité, som blant annet har ansvaret for forbrukerpolitikken.

Hun mener lærerne kan bli flinkere til å bruke husholdningsøkonomi som pedagogisk verktøy, for eksempel i matteundervisningen.

Det er et budskap som går hjem hos førsteklassingene i Trondheim. Basiskunnskaper om privatøkonomi burde de fått innprentet allerede på ungdomsskolen, fremholder flere av elevene.

Dårligere opplæring

På 90-tallet var faget økonomi og informasjonsbehandling obligatorisk for alle på videregående. Faget forsvant med Kunnskapsløftet. Privatøkonomi inngår i dag som en del av fagplanen i både matte og samfunnsfag.

Fagleder Kjersti Schjelvaag Lian ved på Thora Storm videregående skole mener opplæringen er blitt dårligere.

— Det er en så liten del av samfunnsfaget at det nesten ikke monner, sier hun.

— Kompleksiteten i samfunnet tilsier at privatøkonomi bør være en del av grunnutdanningen. Det ville kunne spart mange for læring på den harde måten, supplerer rektor Anne Karin Sveinall.

- Behov for bedre kunnskaper

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ønsker seg flere praktiske regneoppgaver og tettere samarbeid med næringslivet.

— Fra internasjonale undersøkelser vet vi at norske ungdomsskoleelever gjør det ganske bra i prosentregning i forhold til andre land, men det er nok behov for bedre kunnskaper om personlig økonomi, sier Halvorsen.

- Inkassostatistikken viser en urovekkende økning i krav mot unge, særlig gutter. Hva bør gjøres for å snu trenden?

— Dette er et godt eksempel på hvor viktig matematikk er for alle i hverdagen. Det er også et eksempel på hvordan skolene kan gjøre undervisningen mer relevant og praksisnær for elevene, svarer hun.

Elevene på Adolf Øien i Trondheim etterlyser bedre opplæring, men Halvorsen ser ingen grunn til å endre fagplanen.

— For samfunnsfag på vg1 er det et kompetansemål at man skal kunne sette opp et familiebudsjett og kunne regne ut hva et lån vil koste. I matte på tiende trinn er det også et kompetansemål knyttet til budsjett og beregninger rundt privatøkonomi, påpeker hun.

- Er tettere samarbeid med næringslivet en naturlig vei å gå for å gi unge bedre innsikt?

— Det er en god idé å invitere for eksempel den lokale banken, næringslivet eller inkassobyråer til skolen for å synliggjøre hvor viktig personlig økonomi er, svarer kunnskapsministeren.