A-magasinetskrev på fredag at journalister avslører flere hvitsnippskriminelle ennØkokrim, politiet og skatteetaten til sammen. Alle er enige om at andelen avhvitsnippforbrytere som blir oppdaget er svært lavt, og at samfunnet bør taflere.

ØkokrimsjefTrond Eirik Schea får ofte kritikk for at han tar stadig færre saker.

-Et forslag er å styrke Økokrim på bekostning av enhetene rundt omkring ipolitidistriktene. Er det lurt?

-Vi trenger både et sterkt Økokrim og vitale økoteam i politidistriktene. Detville være feil å styrke det ene på bekostning av det andre, slik situasjonener i dag, sier Schea.

-Hva bør gjøres for å ta flere?

-Vi må styrke myndighetenes samlede innsats. Det sa også Regjeringen ihandlingsplanen mot økonomisk kriminalitet som kom i fjor. Det handler omressurser, organisering, kompetanse og samarbeid. I det store bildet børvi bli flinkere til å se helheten i kjeden av aktører som forebygger,kontrollerer, avdekker og etterforsker og går i retten med disse sakene. Økokrimtok noen grep i fjor, for å bli mer fleksible og effektive.

-Vi gjorde en større omorganisering av virksomheten vår, slik atetterforskingsteamene er tettere samlet og vi har på plass en ny ledergruppe.

De frittgående hvitsnippforbryterne

BI-professorPetter Gottschalk har flere konkrete råd til myndighetene:

-De må fokusere på alle de frittgående hvitsnippforbryterne. I detarbeidet kan vi ikke bare satse på journalistene. Revisorer og andrekontrollører bør skifte fokus fra rutinekontroll til innholdskontroll.Offentlige kontrollorganer bør skifte fra transaksjonsfokus til personfokus.Politiet bør skifte fra å være en håndverksorganisasjon til å bli enkunnskapsorganisasjon, og kompetansen blant granskere og ledere må styrkes.

ElisabethRocher har lang fartstid i Økokrim, nå leder hun Ernst & Youngsgranskningsteam. De fokuserer på at bedriftene skal innrette seg sånn at detikke er mulig å bedrive økonomisk kriminalitet i organisasjonen.

-Vi jobber både med å forebygge og med «å slukke branner» når uønskede hendelserhar oppstått.

Nårdet gjelder forebyggende arbeid, hjelper Ernst & Young selskapet til åidentifisere, analysere og redusere interne og eksterne risikoer for økonomiskkriminalitet. Det handler om at bedriften skal ha gode nok etiskeretningslinjer, risikoanalyser og internkontroll. I brannslukkingen bistårErnst & Young for eksempel med en gransking der de kartlegger demistenkelige hendelsene, transaksjonene og pengestrømmene. Dette systematiseresog analyseres, før Ernst & Young foreslår skadebegrensende tiltak ogsikring av verdier.

Må ta bedre vare på varslerne

BådeBI-professoren, Økokrim-sjefen og Ernst & Young-granskeren er enige i at desom varsler om økonomisk kriminalitet ikke blir tatt godt nok vare på, og atdet er litt av grunnen til at for få sier i fra.

-De som har vært varslere angrer stort sett på det i etterkant. De blir frossetut, utsatt for represalier selv om det ikke er lov. Ofte blir de ikke trodd,sier BI-professor Gottschalk.

Hanvil ha på plass en sterkere lov som skal verne varslere. Han vil at deenkelte bedriftene skal ha et strengere regelverk å forholde seg til. Og hanvil at varslerne skal ha krav på juridisk bistand.

-I USA får varsleren 10 prosent av det som myndighetene får inn i ekstrainntekter, sier han, og legger til:

-Det er ikke sikkert dette skal innføres i Norge, men det setter vårtvarslingssystem i et perspektiv.