Som et Soria Moria speiler husene langs Strandkaien seg i byens nye stolthet. Ved første øyekast virker det litt vel ambisiøst at det 2303 kvadratmeter store bygget åpner 28. april. Ledningsruller, stiger, støvsugere, plank og annet byggemateriale er i flittig bruk. Rundt omkring henger store ark med beskjeder som "Areal må være ryddet innen ...." for å gjøre klar til støping av topplaget på gulvene. Men prosjektleder Siv Stavseng lover at datoen er endelig, og allerede 16. april overføres bygget til driftsselskapet Neas.

Byens fineste pauserom

— Åh, som jeg gleder meg til å få hjulene i gang. Det blir kjekt å komme i hus, sier torghandler Tom Rørnes som har en liten runde på bygget. Han sjekker området der han skal stå, sånn cirka på midten i hallen i første etasje, før han spretter opp trappene til det som får ham til å smile litt ekstra: Garderobene og pauserommet.

— Byens fineste pauserom. Ja, ja, vi har ikke planer om å ha pauser; vi skal være nede i hallen hos kundene. Men det blir greit å ha møter med leverandører og andre her oppe i stedet for på kafeer eller hos leverandører, sier Rørnes. Han har jobbet på Fisketorget siden 1985, for seg selv siden 1992.

Panoramahjørnet

I annen etasje får også turistene valuta for pengene. Frem til nå har de tatt sine bilder av Statsraad Lehmkuhl, Bryggen og Vågen fra kaien, et hotellrom med utsikt eller fra Fløyen. Nå lokker Mathallen med orkesterplass i annen etasje, høyt hevet over biler, båter og folk.

— Wow, sier byråd Filip Rygg.

— Jeg har ikke vært her før. Utrolig lekkert.

Trespilene utenpå vinduene i Mathallen har så stor avstand at de ikke skal skygge for motivet når turistene foreviger livet på Vågen, og selvfølgelig går området allerede under navnet Panoramahjørnet.

— Det skal ta tid

Spilene er i engelsk rød og oker, de samme fargene som flere av husene på Bryggen har.

— Vi brukte flere uker på fargene for å finne de rette nyansene. Byantikvaren har vært tungt inne i bildet. Det er et veldig komplekst bygg; ingen ting er standardisert, og hver millimeter er utnyttet, forteller prosjektleder Siv Stavseng i Bergen kommune.

— Det er lett å trå feil når vi er midt i den viktigste merkevaren vi har. Det skal ta tid, sier Rygg.

Les også: Skal dette skremsel være permanent?

I hereby declare ...

Men før vi tar betongtrappene opp i det kommende vrimleområdet i annen etasje, kjører byråden en aldri så liten markering. Med høytidelig mine stikker han nøkkelen i en dør, svinger den ut, og der inne blant hvite og svarte fliser og dyprøde dører lyser det i blinkende stål: Byens nye offentlige avtreder.

— Man får lyst til å gå på do når man ser dette, spøker Rygg.

Mathallen er et sakset bygg. Den delen som vender mot Torget, er i to etasjer med fiskehall i første og Turistinformasjon og Norsk Sjømatsenter i andre. Området mot Byfjorden er en servicedel i tre etasjer. Her er varemottak, garderober, kjølerom, fryseskap, avfallsrom, vognhall og bøttekott. På toppen vil to ismaskiner være i sving. Isbitene detter ned i et lager og videre til torghandlerne nede i første etasje.

- Det har gått bra

Dagen før den store åpningsdagen skal også uteområdene være på stell.

— Her blir det et nytt byrom, sier Filip Rygg fornøyd. På kaien utenfor Mathallen kommer etter hvert store benker med plass til rundt 30 personer. Og endelig blir det strøm og vann på kaikanten for båtturistene.

— Vi liker å skryte av oss selv, vi bergensere. Det er lett i dette tilfellet. All honnør til prosjektlederen, hun holder i detaljene også, sier Rygg.

— Bortsett fra utfordringene med grunnforholdene som forsinket prosjektet, har det gått bra. Vi jobber med mange flinke entreprenører og rådgivere. Alle står på, og det er veldig god stemning, sier prosjektleder Siv Stavseng.

Hva synes du om den nye Mathallen? Si din mening i kommentarfeltet!