I dag konstitueres det 157. storting. Det setter startskuddet for årets politiske høst, som vil preges av to saker: Det siste statsbudsjettet før valget og debatten om terrorberedskap 22. juli.

Og valgkampen for 2013 starter alt nå.

— Vi har valgkampåpning i slutten av oktober, og setter i gang som det skulle vært august neste år, sier SV-leder Audun Lysbakken.

I løpet av høsten vil partiene bestemme hvem som står på neste års valglister, og nye partiprogram vil presenteres.

— Jeg tror det vil bli mer trøkk i høst siden vi nå nærmer oss valg, sier Venstreleder Trine Skei Grande.

Blåblå samling

De rødgrønne presser på for at de borgerlige skal synliggjøre hva deres felles politikk blir, og spesielt kreve at Høyre viser hva de står for. De borgerlige på sin side peser om at de rødgrønne ikke har gjort noe etter syv år med makten, og at de mangler fornyelse.Siden alle de borgerlige partiene har sagt at borgerlig flertall gir borgerlig regjering, vil debatten i høst polariseres mellom to blokker.

Høyres Jan Tore Sanner tror man i høst vil se en opposisjon som samler seg.

— Vi vil trekke mer i samme retning. Høyre og Venstre står nær hverandre allerede i skole- og næringspolitikken, sier Sanner.

Han får støtte av KrF-leder Knut Arild Hareide, som tror de borgelige vil profilere seg sammen i saker om familie, helse, og i spørsmål i formueskatt.

Men det blir ikke fritt for politiske tvekamper: Hareide gjør det klart at Krf skal ha en tydelig sentrumsprofil. Frp på sin side er avhengig av å markere sin politikk og hindre velgerflukt mot Høyre. Disse partiene står lengst fra hverandre politisk innefor bistand, alkohol og syn på innvandring.

— Vi må vise vår særegenhet, og vise at det er politiske forskjeller, om Frp blir sterkt eller svakt i et regjeringssamarbeid, sier Frps Anders Anundsen.

Rødgrønn uenighet

Mens de borgerlige ser ut til å marsjere mer i takt, spørres det om de rødgrønne spriker. Parlamentarisk leder i Ap, Helga Pedersen, avviser dette.

— Dette har man sagt helt siden vi startet, men vi har vist at vi kan samarbeide selv om vi har ulikt syn i noen saker. Vi har hatt fire valgkamper sammen som tre ulike partier. Det er den rødgrønneregjeringen som står på spill, det bør være motivasjon nok til å stå sammen, sier hun.

Det er særlig i to av høstens saker regjeringspartiene er synlig uenige: Store LO-forbund går for at arbeidslivsspørsmål må ut av EØS-avtalen. Senterpartiet og SV ønsker debatten velkommen, mens Ap mener det er feil.

Regjeringen skal evaluere bioteknologiloven, og Aps stortingsgruppe har åpnet for godta assistert befruktning for enslige, og donasjon av befruktede eggceller. Dette liker regjeringspartner Sp dårlig.

Den siste tidens meningsmålinger har ikke vært oppløftende lesning for de rødgrønne. Både Sp og SV har duppet under sperregrensen.

Da Lysbakken ble valgt til leder ga han seg selv frist til september 2013 på å reise partiet. Hittil har ikke det sett til å virke. Hvordan SV gjør det fremover kan bli avgjørende for et videre rødgrønt samarbeid:

— Det er sjanseløst at Ap skal berge valget alene. Vi er jokeren i regjeringssamarbeidet, sier Lysbakken.

Dette er sakene partiene vil strides om:

Statsbudsjettet

8. oktober kommer det siste statsbudsjettet de rødgrønne leverer før valget. Det er spådd at kronene derfor vil sitte løsere.

— Dette er siste sjanse de rødgrønne har til å oppfylle valgløftene. Jeg håper de nå viser reel prioriteringsvilje, og ikke bare øser ut penger. Men jeg er ikke særlig optimistisk, sier Høyres Jan Tore Sanner.

Lysbakken lover at det er et budsjett hvor det er synlig at SV er i regjering:

— Det blir store penger til miljø, rettferdighet, barn og ung. Det er et godt budsjett som jeg gleder meg til å legge frem, sier han.

Opposisjonen vil levere sine alternative budsjetter, og siden det nærmer seg valg vil de med stor sannsynlighet være moderate sammenlignet med tidligere alternative budsjett.

- De rødgrønne vil levere et valgkampbudsjett. Det har jeg ikke store forventninger til. Men vi skal jobbe hardt for å vise alternativer, sier Skei Grande.

De ulike komiteene på Stortinget vil begynne sine behandlinger av budsjettene i slutten av oktober. Komiteene vil levere sine innstillinger i slutten av november.

Sikkerhet og beredskap

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har startet behandlingen av redegjørelsene av statsministeren og justis- og beredskapsministeren om regjeringens oppfølging av rapporten fra 22. juli-kommisjonen.

- Jeg er spent på om regjeringen etter 22. julikommisjonens rapport tar innover seg kritikken, og kommer med en erkjennelse om at de må tenke nytt, sier Krfs Knut Arild Hareide.

Komiteen skal i oktober sende skriftlige spørsmål til berørte statsråder, og kaller inn til en høring medio november. Et førsteutkast til innstilling kan foreligge før nyttår. Hvem som skal kalles inn er ikke bestemt ennå, og her kan det blir polititiske drakamper bak komiteens lukkede dører. Det er trolig at Jens Stoltenberg blir den første sittende statsminister som må møte i en kontrollhøring.

— Dette blir vår viktigste sak denne høsten, og jeg opplever at samtlige komitémedlemmer går inn i dette arbeidet med største alvor. Vi skal kontrollere og stille folk til ansvar, sier Geir Bekkevold, saksordfører i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Til våren skal Justisdepartementet levere en stortingsmelding som følger opp rapporten fra 22. julikommisjonen.

Nominasjoner

I høst leverer fylkeslagene fra seg sine valglister. Krf nestleder Dagrunn Eriksen og Sps parlamentariske Lars Peder Brekk har for øyeblikket ikke tillitt hos sine lokallag, og kan ryke ut av Stortinget.

I Akershus Venstre har Borghild Tenden varslet at hun trekker seg, dermed kan veien være ryddet for Abid Raja, som vil ha førsteplassen i fylket.

I Oslo SV ønsker både Heikki Holmås og Akhtar Chaudhry opprykk ettersom Kristin Halvorsen ikke tar gjenvalgt. Etter det Aftenposten kjenner til, mobiliseres det nå i SV for å få en kvinne inn på førsteplassen i Oslo

EØS-diskusjon:

I våres var vikarbyråddirektivet stridens eple innenfor arbeidslivet, i høst står EØS-avtalen for tur. Det nærmer seg en situasjon hvor halvparten av LOs medlemmer er i forbund som vil ta ut arbeidslivspørsmål av avtalen. Om LO går inn for dette, kan det gi store problemer for Aps ledelse.

— Det er lite trolig at man kan ta ut arbeidslivsspørsmål fra EØS uten reforhandlinger av avtalen. Vi mener det er feil, sier parlamentarisk leder i Ap, Helga Pedersen.

Debatten gir oss en mulighet til å begrense Brussels makt over Norge, og jeg håper på politisk endring, sier Lysbakken.

Helse:

Alle partier trekker frem helse som høstens viktigste sak. Jonas Gahr Støres ilddåp som helseminister blir å greie ut konfliktene med Oslo universitetessykehus og Ahus, og sykehusstriden i Møre og Romsdal. For Støre har det vært viktig å markere seg innenrikspolitisk.

Det blir viktig for han å lykkes i denne jobben hvis han skal ha mulighet til å sikte seg inn på ledervervet i Ap etter Stoltenberg.

Helsedepartementet skal levere to stortingsmeldinger om IKT og pasientsikkerhet og kvalitet, som det er knyttet spenning til. Dessuten vil de ta fatt på arbeidet med å rydde opp innen rettspsykiatrien.

Bioteknologiloven

I høst skal bioteknologiloven evalueres, og en stortingsmelding om tidlig ultralyd og donasjon av befruktede egg er bebudet. Her er ikke regjeringspartene enige.

— Det er mange etiske spørsmål som vil avklares i denne stortingsmeldingen, og frontene uklare: for eksempel støtter Frp regjeringen syn, men Sp støtter ikke Aps syn, sier KrFs Knut Arild Hareide.

Boligpolitikk:

En av Kommunal- og regionaldepartementets hovedsaker denne høsten er arbeidet med ny stortingsmelding om boligpolitikken. Den skal legges fram tidlig i 2013. − Vi vil gå inn i de mange og ulike diskusjonene vi har sett i mediene. Boligbygging og boligetablering vil stå sentralt, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Flere partier har blinket seg ut boligpolitikk som kampssak.

- Vi håper at boligpolitikk blir et stort tema i valgkampen, sier Lysbakken.

Eurokrise:

— Eurokrisen er altoverskyggende også for norsk politikk. Hva som skjer i euroområdet vil være avgjørende for vår politiske virkelighet. Akkurat nå går det bra, men hvordan skal vi klare å sikre norsk økonomi og arbeidsplasser når krisen står å banker på vår dør. I den norske debatten kan vi ikke glemme det som skjer rundt oss, sier Sp-nestleder Trygve Slagsvold Vedum.