Norges største bank definerer dem som Saga-kunder. Og det disse, pluss unge under 34 år, som nå vil få det største rentefallet og nyte godt av den laveste boliglånsrenten i DNB på 2,9 prosent (nominelt). Det er på ingen måte den eneste fordelen den statskontrollerte banken kan tilby sine rikeste personkunder. Ifølge bankens nettside får du som Saga-kunde samme rente på rammelån og på mellomfinansiering som på boliglån. I tillegg får de særfordeler på en rekke andre områder (se egen liste i faktaboks).

Nordeas utvalgte

Nordea favoriserer også sine unge og rikeste kunder med de største rentekuttene og de laveste boliglånsrentene. For å bli en såkalt premiumkunde hos Nordea må man alene ha en inntekt på 800.000 kroner, eventuelt en familieinntekt på 1,2 millioner, eller kunne spare en halv million kroner i løpet av tre år.

Dyrere å være fattig

— Denne formen for prisdiskriminering er relativt nytt, men er en trend som bare vil tilta, spår førsteamanuensis ved NHH, Trond Døskeland. Ett av hans spesialområder er personlig økonomi.

— For bankkunder blir det enda dyrere å være fattig, og vi ser den samme utvikling innen forsikring, sier Døskeland.

Kan låne ut mer til rike

Han forklarer favoriseringen av rikinger med nye internasjonale pålegg som regulerer bankens soliditet (Basel regelverket).

— I disse reglene, som er blitt forsterket etter finanskrisen, kreves det mindre egenkapital bak hver utlånte krone til kunder som er unge, rike, har god utdanning og tjener mye, enn til andre. Dermed kan bankene låne ut mer penger til disse gruppene enn til andre med den samme egenkapitalen i ryggen, sier Døskeland.

Større risiko

Motsatt kreves det mer egenkapital for å låne ut til gamle, med lavere inntekt, mindre utdanning og liten formue. Disse kundegruppene representerer en større risiko, og derfor må bankene stille opp med penger som de selv eier (egenkapital), bak hver krone de låner ut.

For å sortere de ulike kundegruppene i det de regner som solide og mindre solide kunder, bruker de ulike modeller.

Urettferdig men rasjonelt

— Virkningen av reglene er urettferdig, men rasjonelt og ikke overraskende, sier NHH-forskeren.

— Men hvorfor favorisere de unge, fremfor middelaldrende og eldre?

— Er du ung, har du mange år på å tilbakebetale et lån. Har du også høy inntekt og god utdanning, har du samtidig mer å kunne betale tilbake med, samtidig som sjansen for å miste jobben er mindre, sier NHH-forskeren.

Det samme skjer i forsikring

Han viser til at utviklingen er nokså lik hos forsikringsselskapene, som også er underlagt strengere soliditetskrav.

— Ved kjøp av for eksempel ulykkesforsikring blir du automatisk en god kunde, om du er ung, frisk og velutdannet, sier Døskeland.

Økte forskjeller

Han er redd at denne forskjellsbehandlingen vil fortsette.

— Fellesskapsløsningene faller litt fra hverandre i finansmarkeder med sterk konkurranse. Det betyr flere individuelle løsninger, og større økonomiske forskjeller, sier NHH forskeren. Han understreker at mindre banker følger litt andre krav til soliditet og vil derfor ikke gruppere og diskriminere kundene like mye som de store.

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet har en annen viktig forklaring på hvorfor banker flest knegår de unge.

— De jakter på et livslangt kundeforhold. For når nordmenn først har valgt bank, kan det fort vare livet ut, sier Jorge Jensen.

NHH-professor Tor W. Andreassen hevder at et gjennomsnittlig norsk personkundeforhold til en bank varer i 20 år.

Finnes muligheter

Jorge Jensen minner om at nesten alle banker og forsikringsselskaper driver diskriminering.

— Et unntak er BN Bank. De behandler alle kundegrupper likt og har nå satt ned den beste boliglånsrenten sin til 2,85 prosent, sier Jensen.

— Det er ikke slik at det bare er unge, rike og velutdannede som kan forhandle seg til gode rentevilkår der ute. Så det er bare å ta i bruk forbrukermakten, sier fagdirektøren.

— Det betyr at også andre grupper enn de rike, unge og velutdannede også har opsjoner.