Norge har slettet 2,8 milliarder kroner av fattige lands gjeld siden 2005. 2,2 milliarder av dette var afrikansk gjeld.

Rundt én milliard kroner av dette var gjeld de fattige landene skyldte Norge. Rundt 1,8 milliarder kroner var Norges bidrag for å slette annen internasjonal gjeld gjennom såkalte «multilaterale gjeldssletteoperasjoner».

— Norge er et foregangsland på å slette gjeld for fattige land. Og i motsetning til de fleste andre land, så har vi slettet fattige lands gjeld til Norge uten å ta dette fra bistandsbudsjettet, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Ingrid Fiskaa (SV) til Aftenposten.no.

Illegitim gjeld

Økonomiprofessor Léonce Ndikumana forsker på Afrikas gjeld ved University of Massachusetts. Han var nylig i Norge for å holde foredrag om temaet.

Ndikumana jobber for at flere land skal gjøre som Norge.

— Store deler av de internasjonale lånene som er gitt til fattige afrikanske land har gått til å finansiere korrupte ledere og ikke kommet folket til gode. Nå er det på tide at kreditorene holdes til ansvar, mener sier han.

Han har sammen med økonomiprofessor James K. Boyce gitt ut boken «Afrikas avskyelige gjeld. Hvordan utenlandske lån og kapitalflukt fikk et kontinent til å blø.»

Kapitalflukt

I boken avdekker de at 700 milliarder dollar forsvant sporløst fra til sammen 33 afrikanske land i perioden 1970 til 2008. Dersom man regner med avkastningen disse pengene kunne gitt så utgjør summen 944 milliarder dollar.

De påviser en klar sammenheng mellom store utenlandske lån og kapitalflukt.

— Rundt 50 prosent av de internasjonale lånene som skulle gå til utvikling av regionen har gått rett ut igjen uten at pengene har blitt brukt på afrikansk jord. Kapitalflukten skyldes både korrupsjon og uregistrerte eksportinntekter, sier Ndikumana til Aftenposten.no.

Han tar til orde for at gjeld som ikke har kommet folket til gode bør slettes.

— Det er ikke riktig at folket skal tilbakebetale gjeld som har gått til korrupte lederes private forbruk. Den enorme gjelden hindrer kontinentet i å utvikle seg, samtidig som at pengene som har blitt røvet fra folket har ført til dårligere infrastruktur, helsehjelp og mindre utviklingsmuligheter for de aktuelle landene, sier han.

Fortsatt noe gjenstående gjeld

Ifølge statssekretær Ingrid Fiskaa så gjenstår det veldig lite direkte gjeld fra Norge til afrikanske land.

— Det som gjenstår skyldes som regel at krig og konflikt. Det har hindret i å ta del i de internasjonale gjeldssletteordningene. Dette gjelder blant annet for Elfenbenskysten. - Skiller dere mellom legitim og illegitim gjeld?

— I 2007 slettet Norge restgjelden fra den norske skipsekportkampanjen som fant sted i 1976-1980. Det var snakk om fire land med 437,3 millioner kroner i gjeld. Grunnen til at denne gjelden ble slettet var at vi så på den som illegitim. Vi hadde ikke opptrådt ansvarlig som lånegiver, sier Fiskaa.

Gjeldsrevisjon

Ndikumana forslår at man får uavhengige revisorer til å gjennomgå regnskapene i gjeldstyngede afrikanske land for å se hva pengene faktisk har gått til.

— Dersom pengene ikke kan gjøres rede for og ikke har kommet folket til gode, så er det ikke legitimt at folket skal tilbakebetale gjelden, sier Ndikumana.

Han forteller at en slik regnskapsgjennomgang blant annet har blitt gjort i noen Latinamerikanske land med stor suksess.

— På denne måten får man avgjort hvilke deler av gjelden landene bør tilbakebetale, og kreditorene som har gitt lån uten å stille noen betingelser blir ansvarliggjort.

Vil ha mer åpenhet

— I dag finnes det ingen internasjonal definisjon på illegitim gjeld, men FN har et prosjekt gående som jobber med å lage regler for fremtidige lån. Når disse reglene er på plass vil de også kunne brukes til å vurdere gamle låns legitimitet. Norge støtter dette prosjektet, sier Fiskaa.

Tidligere har man bare vurdert om et lån er bærekraftig, altså om landet har råd til å betale det tilbake.

— I boken gir Ndikumana mange eksempler på lån som er gitt av private lånegivere. Det er en stor utfordring at det internasjonale finanssystemet er preget av hemmelighold. Gjeldsslette og revisjon må være en del av arbeidet for mer åpenhet. Dette jobber Norge for, sier hun.

I tillegg til selve gjeldsslettingen har Norge bidratt med rundt 150 millioner kroner til teknisk hjelp og normativt arbeid på gjeldsområdet og 202 millioner til det internasjonale arbeidet rundt sletting av fattige lands gjeld.

Styreleder Kristian Øvretveit i Slett U-landsgjelda mener Norge bør gjennomgå en fullstendig gjeldsrevisjon av sine resterende utlån til utviklingsland.

— Jeg tror ikke Norge vil avdekke så mye snusk, men det kan være som et foregangseksempel for andre land.

Økonomiprofessor Léonce Ndikumana er forsker på Afrikas gjeld ved University of Massachusetts.
Statssekretær Ingrid Fiskaa.
KNUT SNARE