En «hårsbredd» unna, er den franske ministerens konklusjon etter at eurosonens finansministre og Det internasjonale pengefondet IMF samlet seg i Brussel tirsdag. De måtte gi opp å få på plass den forsinkede utbetalingen av over 31 milliarder euro Hellas trenger for å holde seg flytende.

Ministrene gjør et nytt forsøk mandag, men Hellas er svært skuffet over resultatet.

— Det er ikke bare fremtiden for vårt land det gjelder, men stabiliteten i hele eurosonen avhenger av en vellykket konklusjon på denne innsatsen de neste dagene, sa statsminister Antonis Samaras ifølge nyhetsbyrået AFP og understreket at Hellas har levd opp til forpliktelsene sine.

Svært nær

— Vi er svært nær en løsning, sa Luxembourgs Jean-Claude Juncker onsdag morgen etter nesten tolv timers tautrekking om en gresk løsning.

— Jeg er ekstremt opptatt av at Hellas får neste porsjon av lånet, og jeg antar at det vil skje, la han til.

De 31 milliarder euroene er en del av et kriselån på 130 milliarder euro, og neste utbetaling har stått på vent siden i juni. Grekerne har vedtatt innsparingene og reformene som kreves, og de venter nå på eurolederne.

— Vi har oppnådd fremgang, men vi har fortsatt et stykke å gå, sa IMF-sjef Christine Lagarde etter møtet.

Gjeld

Eurolandene er dessuten fortsatt uenige om hvordan den stadig voksende gjelden i kriserammede Hellas skal håndteres.

Flere mener det kun er gjennom omfattende gjeldskutt at grekerne kan komme på fote igjen, og IMF ber om handling fra de andre eurolandene.

Men Tyskland utelukker kutt i den offentlige gjelden, og også Finland er hard. Det er uaktuelt å foreta en omstrukturering av gresk gjeld, slo den finske finansministeren Jutta Urpilainen fast tirsdag.

Byrde

Den greske gjeldsbyrden er på nesten 180 prosent av bruttonasjonalproduktet, og den er ventet å stige til 190 prosent innen 2014. Det er rundt tre ganger mer enn EUs grense og langt mer enn hva landet kan håndtere.

I henhold til krisehjelpen Hellas er innvilget, skal det offentlige underskuddet ned til EU-grensen på 3 prosent innen 2014. Eurolederne er enige om å utsette dette kravet til 2016, men det skaper et finansieringsbehov på nesten 33 milliarder euro.

Slike ekstramidler blir det også problematisk å finne blant euroland som er lei av å bistå et Hellas i krise.