Aker gråter fordi deres landindustri i fisk ikke lønner seg. Selskapet ønsker å skumme fløten i form av lukrative fiskekvoter i nord uten samtidig å overholde avtalte forpliktelser om å drive landanleggene. Akers modne forretningsidé er nå å vise omsorg for egne pengemaskiner og bygge ned resten. Selskapet ser suverent bort fra det nødvendige — og avtalte - samspillet mellom sjø og land, det som forblir livsnerven langs Norges kyst i nord.

Strategien på Akers vei til en dominerende plass i torskefiskeriene i nordområdene, var å ruste opp flere foredlingsanlegg på land og aksepterte å levere en real andel av egen fangst til slike anlegg og drifte dem. Her viste Aker kraft og vilje som strategisk industri- og samfunnsbygger. Ledende politikere fikk se nyvinningene og ble med rette imponert. Det ble jo lagt til rette for en funksjonsdyktig og lønnsom helhet. Slik vant Aker regjeringens gunst og fikk tildelt økte fiskekvoter til selskapets trålere.

Nå faller Akers maske. Balansen i fordeler og ytelser gjelder plutselig ikke lenger. Selskapet mål er nå å konsentrere seg om sine gullkantede fiskekvoter og la hensynet til forholdene på land fare. Ført ut i livet vil dette påføre Kyst-Finnmark et kraftig tilbakeslag.

Vår fiskeriminister er påfallende passiv. Hun sørger ikke for at Akers kolossale privilegier som storfisker balanseres med et bidrag tilbake. Vi minner om at fisken i havet er nasjonens eie. Deler av den er stilt til Akers rådighet bare enn så lenge. Og Aker gjør klokt i å vite at det ikke sitter trygt på sine gullegg, hvis det ikke holder ord og tar sitt ansvar på alvor. Det er regjeringens plikt å meddele Aker dette, robust og klart.

Ja, dagens situasjon roper på politisk handlekraft, ikke knefall for bedriftsstrategien i Røkkes fiskeriselskap. Regjeringen må vise hvor den står og sikre at levedyktige bedrifter og presserende samfunnsbehov henger sammen. Slik tenker folk i nord. Imens er nedbyggingen av Kyst-Finnmarks foredlingsanlegg i full gang i regi av Aker selv. Bare noen ytterst få skal drives videre. Det er innholdet i Akers skjerpede tone til de berørte.

Et bredt politisk opprør er i emning og omfatter alle Finnmarks berørte kystkommuner. Nasjonale kjernespørsmål er ikke noe en privat storbedrift kan bestemme over uimotsagt. Det er ikke sånn vi vil ha det her i landet. Men folk i Kyst-Finnmark føler avmakt i møtet med big business. Fiskeriministeren og Regjeringen må derfor ta grep for å rette opp inntrykket og redde oss fra Akers utidige fremgangsmåter.

Våre verdifulle fiskeressurser har en spilt en historisk nøkkelrolle for næring og samfunnsliv i det høye nord. Og når Regjeringen satser så sterkt på nordområdene, må naturligvis fisken fortsatt være med for alt den er verdt. Den skal ikke disponeres av bedrifter som ikke fortjener å nyttegjøre seg den.

Debatten i nord er hard og intens og viser sakens alvor. Men dette er i høy grad også et nasjonalt spørsmål. Derfor må riksavisene med Aftenposten i spissen vite og formidle hva som foregår i en skjebnestund som denne.