En rekke forskere hos Televerket og SINTEF ble tidlig involvert i arbeidet med å utvikle et digitalt mobiltelefonsystem. I 1982 begynte SINTEF å jobbe med radioteknologien, som er en sentral del av et digitalt mobilsystem. I starten var Torleiv Maseng stort sett ensom i arbeidet med systemet, etter hvert fikk han hjelp av Odd Trandem og andre.

Dette var et av åtte forslag som ble sendt inn da Europa skulle bestemme seg for en felles radiostandard til det nye nettet.

Skapte verdenssensasjon

Nordmennene, slo de andre ned i støvlene i en teknisk test i Paris — selv om de fleste av disse hadde gigantselskaper i ryggen - som Bosch, Philips, Nokia og Ericsson. Det norske systemet ble valgt som europeisk standard - og fikk navnet GSM (Global System Mobile).

Og globalt har det blitt. "Hele" verden tok i bruk det norske GSM-systemet som ble grunnleggende for mobilrevolusjonen.

– Hadde det blitt en politisk kamp, hadde vi ikke hatt en sjanse. Teknologisk visste vi at vi var best, sa Maseng i et intervju med Aftenposten i 2001.

Det geniale med Masengs system var at det klarte å håndtere forstyrrelsene med radiosignaler i kupert terreng og hvor det er høye bygninger. Maseng og co kom frem til en formel som anga hvor mange brukere det var plass til innenfor gitt frekvensområde og basestasjons plassering — ved å måle hvor mye båndbredde systemet krevde og hvor mye forstyrrelser det tålte under nøye spesifiserte radioforhold.

Bomtur for Nokia

Få dager etter den frydefulle seieren i Paris fikk Maseng en sen kveld celebert besøk på sitt kontor i Trondheim. Ut av en drosje steg tre velkledde personer, en kvinne og to menn, som uten videre feide inn på hans kontor. De viste seg å være direktører fra Nokia.

De kom rett fra flyplassen og hadde et formål, å få kjøpt den norske GSM-teknologien - uansett pris. Da Maseng forklarte at det ikke var mulig - så de på hverandre, ristet på hodet og forsvant ut i den ventende drosjen. Det hele var over på en halv time.

Nokia klarte likevel å skaffe seg en enestående posisjon i den digitale mobilalderen. Selskapet var verdens suverent største mobilprodusent i mange år, men har slitt den siste tiden. Også Ericsson hadde suksess med sine telefoner, i dag konsentrerer svenskene seg om basestasjonene.

Hjalp Telenor

På den tiden var norske Simonsen et lovende mobiltelefonselskap, men klarte ikke overgangen til det digitale mobilnettet. Forspranget innen mobiltelefoni har likevel hatt betydning for norsk næringsliv.

Den ga Telenor en fordel når selskapet ekspanderte ut i verden. En NIFU-rapport konkluderer også med at Norge har spart rundt 2 mrd. 1986-kroner på at det norske systemet ble valgt. Det nest beste systemet ville krevd langt mer antenne- og baseutstyr for å fungere her i landet, skriver magasinet Gemini.