— Vi opplever mer enn ukentlig at vi får innrapporterte hendelser som viser at et godt personvern ikke eksisterer på alle norske arbeidsplasser. Nye teknologiske løsninger tas i bruk i flere bransjer som gjør det enklere å overvåke arbeidstagerne, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes.

— Detaljerte personopplysninger blir stadig mer vanlig. Vi trenger bedre informasjon og etterlyser igjen en skikkelig offentlig utredning om hvor utbredt alle former for overvåking egentlig er i arbeidslivet. Denne kartleggingen må følges opp av bedre regler, sier Sundnes.

Uenig

— Regelverket er tilstrekkelig. Det er godt og balansert – og ganske nytt. I NHO ser vi ikke behov for nye regler på dette området, sier advokat Margrethe Meder i arbeidsrettsavdelingen i NHO.

LO retter nå en henvendelse til Arbeidsdepartementet og Regjeringen om digital overvåking og kontroll på arbeidsplassen. Organisasjonen viser blant annet til en rapport fra Fafo i fjor som viser at 58 prosent av virksomhetene i Norge bruker ett eller flere teknologiske overvåkingssystemer. Bruken av slike systemer er mest utbredt i industri, inklusive offshore, helse og sosial, samferdsel, transport og varehandel.

— I fagforbundene har man mange eksempler på at bedrifter går langt ut over det som bør være tillatt av overvåking. Nettopp derfor mener vi at man bør styrke personvernets stilling i arbeidslivet, sier Sundnes. Hun etterlyser et mindre oppstykket kontroll av tilstandene i arbeidslivet, og sier man i dag ser at kontrolloppgavene ligger dels under Datatilsynet og dels under Arbeidstilsynet.

— Fafo-rapporten viser at folk flest ikke opplever at personovervåking er noe problem for dem i det daglige arbeidet. Tilbakemeldingene vi får fra medlemsbedriftene, samsvarer med Fafo-rapporten, som for øvrig ble jo utarbeidet på oppdrag fra LO, sier Meder i NHO. Hun mener at problemene rundt personovervåking og kontroll i arbeidslivet av og til blir forstørret sammenlignet med erfaringene på bedriftsnivå.

Blant bransjene som bruker overvåkingssystemer, fremhever LO disse:

Helsesektoren. Hjemmehjelperne blir utstyrt med GPS i bilene og håndholdte computere som de benytter til å rapportere og dokumentere arbeid og brukeres helse.

Transport og samferdsel. Flåtestyring av biler brukes hyppig. Fastmonterte GPS-moduler sender automatisk posisjonsdata i sanntid. Start, stoppesteder, stedsangivelse med adresse og tidspunkt og antall kjørte kilometer blir registrert. Problemet er at føreren eller arbeidstageren av kjøretøyet samtidig også kan bli overvåket.

Elektronisk kjørebok benyttes i arbeidssammenheng. Kameraovervåking i tog er vanlig.

Godstransport. Håndskannere på terminaler eller hos kunder og bruk av GPS-overvåking er blitt utbredt. Containere kan også være utstyrt med sporingssystemer som også kan brukes til å overvåke bilfører eller ansatte ved terminalene.

Hotell og restaurant. Kameraovervåking er blitt vanlig. Distribusjonsleddet bruker elektroniske budbøker og andre former for mobilteknologier.

— LOs medlemsforbund rapporterer stor grad av usikkerhet blant sine medlemmer til bruken og konsekvensene av denne teknologien. Det gjelder for eksempel i forhold til om hvorvidt overvåkingsutstyret blir håndtert etter hensikten og hvem som skal ha eller kan tilegne seg informasjonen som ligger lagret, skriver hovedorganisasjonen til Arbeidsdepartementet.

I fagforbundene har vi mange eksempler på at bedrifter går langt ut over det som bør være tillatt av overvåking. Nettopp derfor mener vi at man bør styrke personvernets stilling i arbeidslivet, sier LO 1.-sekretær Trine Lise Sundnes.
Hauge Jon/Aftenposten