Professorene Trond Randøy ved Universitetet i Agder, Ola Grytten ved NHH og Kalle Moene ved Universitetet i Oslo peker på strukturelle trekk ved norsk næringsliv for å forklare moderate direktørlønninger.

— En stor del av norsk næringsliv består av familieeide bedrifter. Erfaringen er at sterke eiere har større evne til å holde lederlønningene nede. Dette er en forklaring på hvorfor de øverste lederne i norske bedrifter ligger lavere enn i Europa ellers, sier Randøy.

- En av gutta

— I svært mange mellomstore bedrifter er det en veldig nærhet mellom arbeiderne og sjefen. Topplederen regnes som en av de ansatte og kan derfor ikke ta ut så mye mer enn de andre. En lønnsstigning utover det normale til sjefen vil føre til at lønnsnivået i hele bedriften vil stige, sier professor i økonomisk historie ved NHH, Ola Grytten.

— Kulturen rundt dem er slik. Derfor blir det sånn, og det spiller ikke så stor rolle om bedriften tjener godt og de har råd til høyere sjefslønning, sier Grytten

Vil være nøkterne

Jørn Jacobsen kjenner seg godt igjen i professorenes forklaringer. Han er daglig leder av Lonevåg Beslagfabrikk på Osterøy, som over tid har vært en av de mest lønnsomme bedriftene på Vestlandet og har rundt 60 ansatte.

— Vi prøver å være nøktern i alt vi gjør, og lederlønningene er en del av det, sier Jacobsen, som også er medeier i bedriften.

— Gjennom et nøkternt lønnsnivå viser sjefen at han jobber for fellesskapet og ikke bare dyrker sine egne interesser. Denne symbolikken vil ofte være viktigere for miljøet og kulturen, enn bedriften har råd til av lederlønninger, sier Jacobsen.

Bedriften han bestyrer hadde i 2012 et overskudd før skatt på 38 millioner av en omsetning på 148 millioner kroner og nesten hundre millioner bare i banken. Familiebedriften har ikke tatt utbytte de siste ni årene, og i 2012 hadde Jacobsen en bruttoinntekt på 847.000 kroner.

Den norske modellen

Økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo, kaller de beskjedne topplederlønningene i mellomstore bedrifter for en viktig del av den norske modellen.

— Og det er ingen naturlig grunn til at det er så store gap mellom topplederlønningene i store og små bedrifter. Men det er nærliggende å tro at forklaringen er tettere bånd mellom ansatte og sjefer i de mellomstore bedriftene enn de store, sier Moene.