Med en reduksjon i skattesatsen fra en til 0,75 prosent er de aller rikeste her til lands de desiderte vinnerne i neste års statsbudsjett. Mangemilliardær Trond Mohn er byens rikeste og kan forvente en reduksjon i formuesskatten på 9,8 millioner neste år, dersom han har samme ligningsformue som ved fjorårets skatteoppgjør.— Jeg har ingen kommentarer i forbindelse med statsbudsjettet og formuesskatten, sier Trond Mohn. Ved fjorårets skatteligning hadde han en nettoformue på 3,9 milliarder kroner.

- Stupid diskusjon

— Det er klart at noen av de aller rikeste vil slippe rimeligere unna med denne reduksjonen. Men det avhenger av hvordan de har investert formuen. Blant de rikeste i Bergen vil for eksempel familien Grieg kunne spare anslagsvis kr 2-3 millioner. I betraktning av at de har en reell formue på vel 6 milliarder kroner er besparelsen således ubetydelig. Eksempelet viser hvor liten betydning formuesskatten har, sier professor Terje Rein Hansen.

Han forklarer at hovedårsaken til at besparelsen er ubetydelig er at mange superrike i utgangspunktet betaler lite formuesskatt på grunn av gunstige verdsettelsesregler.

— Kjell Inge Røkke derimot vil spare anslagsvis 20-25 millioner kroner. Hovedårsaken til at besparelsen blir så stor, er at Røkke betaler mye formuesskatt på grunn av ekstremt ugunstige verdsettelsesregler for han som har store deler av formuen i børsnoterte aksjer, sier professor Terje Rein Hansen.

Doblet på to år

Totalt blir formuesskattelettelsen på 4.1 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2015. I forslaget skjerper regjeringspartiene skattleggingen av næringseiendom og sekundærboliger. I dag får slike eiendommer 40 prosent rabatt ved formuesligningen. Nå settes rabatten til 20 prosent for næringsbygg og fra sekundærbolig nummer to. Den første sekundærboligen vil fortsatt ha verdirabatten på 40 prosent.

Begrunnelsen for denne rabattreduksjonen er at andre verdier slik som aksjer verdsettes til full verdi ved skatteligningen. Dermed kan rabatten føre til uheldige vridninger med overinvestering i denne typen fast eiendom, heter det fra Regjeringen.

— Med dette forslaget har den borgelige Regjeringen økt formuesskattegrunnlaget fra 40 til 80 prosent av antatt markedsverdi for næringseiendom i løpet av to år. Det vil bli en betydelig skjerpelse for enkelte eiendomsinvestorer. I tillegg har husleiene økt, noe som også vil bidra til at antatt markedsverdi og følgelig ligningsverdiene vokser, sier professor Terje Rein Hansen.

Småpenger

For husholdninger med en norsk gjennomsnittsøkonomi vil en økning av bunnfradraget fra en til 1,2 millioner kroner kunne bety en reduksjon i formuesskatten, men det blir småpenger sammenlignet med dem som virkelig sitter på rikdommen her til lands. Gjennomsnittllig skattbar formue var i fjor 475.000. Noe som ikke utløser formuesskatt overhodet.