Mario Draghi, den italienske sjefen i Den europeiske sentralbanken, ESB, mangler ikke selvtillit. Han har nå utnevnt seg selv til dirigent i sluttspillet om euroen.

På sin pressekonferanse i går gjentok han sine dramatiske ord fra i forrige uke: Den europeiske sentralbanken vil gjøre det som kreves for å redde euroen. Euroen er "irreversibel". Selv grekerne skal få forbli i euroen, ifølge Draghi.

Det varslede sammenbrudd i eurosonen er utsatt, kanskje i flere år.

Med to tunger

Logisk sett henger Draghis ord ikke på greip. Han motsier seg selv. Han sier at euroen må og vil overleve, men han sier samtidig at euroen vil gå utfor stupet hvis ikke politikerne i blant annet Italia og Spania legger om kursen.

Han spesifiserte "hjemmeleksen" til EUs politikere i går: Budsjettunderskuddene må reduseres, og det må gjennomføres reformer i økonomien som kan øke evnen til å møte konkurransen fra andre land.

Da, og bare da, vil ESB gi Italia og Spania livsnødvendig hjelp til å holde rentene.

Det er altså bare hvis alle danser etter Draghis pipe, at euroen er trygg.

Til gjengjeld er det ikke småtteri Draghi stiller i utsikt. Det er ingen grenser for hvor mange spanske og italienske statsobligasjoner ESB kan komme til å kjøpe. Draghi kan til og komme til å trykke penger.

Alt skal nå vurderes nærmere den neste måneden.

Det er ikke overraskende at sjefen for den tyske sentralbanken, Jens Weidemann, i går stemte imot denne kursendringen. Men Draghi gjorde et poeng av å peke på at Weidmann ble nedstemt av de 22 andre styremedlemmene.

Kongen på haugen

Den europeiske sentralbanken er ikke som andre sentralbanker. Den svarer ikke overfor noen regjering. Den kan dessuten dekke seg bak at alle EU-land har skrevet under en traktat som sier at banken bare skal bry seg om prisstigningen.

Men i virkeligheten gjør banken mye mer enn å se på prisstigningen: Den har oppnevnt seg selv til overdommer over den økonomiske politikken i alle eurolandene. Langt på vei betyr det støtte til Tysklands linje. Alle europeiske land med store budsjettunderskudd eller stor statsgjeld skal stramme inn.

Men så gjør Draghi en vri. Til gjengjeld vil han indirekte omgå forbudet mot at ESB hjelper eurolandene med å finansiere seg. Ja, han tilbyr Spania og Italia å kjøpe statsobligasjoner helt til kursen stiger og renten synker, uansett hva det vil koste. På dette punktet går han imot alt som både tyske politikere og den tyske sentralbanken har sagt hittil. Men Draghi mildner altså smerten for tyskerne ved å kreve tysk disiplin av Spania og Italia.

Draghi har satt i gang en prosess som bringer Den europeiske sentralbanken nærmere og nærmere seddelpressen.

Nedturen i Europa, som har nådd Tyskland, forandrer spillet, også for tyske politikere. Derfor får Mario Draghi antagelig fortsette å dirigere spillet. Han har makt til å tvinge gjennom et kompromiss som alle parter like motvillig kan akseptere.

Den truende arbeidsledigheten

Det er bare ett problem. Budsjettkuttene over hele Europa vil få arbeidsledigheten til å fortsette å stige. Da øker utgiftene til arbeidsledighetstrygd, mens skatteinngangen vil bli skuffende lav. Vil finansmarkedene da ha tillit til at Spania og Italia vil greie å håndtere gjelden sin?

Oppsummeringen etter gårsdagens Draghi-show kan være at høstens varslede sammenbrudd i eurosonen er utsatt, kanskje i flere år. Men økonomien i EU-landene vil fortsette på krabbegir. Jakten på jobb blir lang og tung for Europas ungdom.