Sjelden har dramatikken vært større før årsmøtet i Det internasjonale pengefondet, IMF, en massemønstring av finansministre og sentralbanksjefer fra de 187 medlemslandene, som ble avholdt i helgen i Washington D.C.

Eurokrisen går fra vondt til verre, med stadig nye spekulasjoner om gresk konkurs og gjeldsforhandlinger.

Børsene frykter at konsekvensen kan bli bankkrise i flere europeiske land.

— Bankene i mange land trenger tilførsel av kapital, helst fra private kilder, men om nødvendig fra staten, sier sentralbanksjef Øystein Olsen, som i helgen debuterte som Norges høyeste tillitsmann i IMF.

Aftenposten traff Olsen i Washington D.C.

Handlingsplan klar

Under det tilsvarende årsmøtet midt under finanskrisen høsten 2008, annonserte de vestlige landene koordinerte tilbake for å hindre en kollaps i bankvesenet.

Denne gangen er det blitt med et løfte om en handlingsplan for de 20 største økonomiene i verden, G20. Den skal være klar til et toppmøte i Frankrike i begynnelsen av november.

Men den franske finansministeren, François Baroin, innrømmer at det dreier seg om en opplisting av frittstående nasjonale tiltak, snarere enn en koordinert plan.

Det er pessimismen som rår.

- Har du opplevd noe slikt, Olsen?

— Definitivt ikke som sentralbanksjef. Heller ikke tidligere i karrièren som økonom har jeg sett så stor usikkerhet, sier den norske sentralbanksjefen.

- Men utslagene er ikke like store som under finanskrisen for tre år siden. Da kom utviklingen i finansmarkedene som et sjokk, med konkursen i den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers.

— Hvis vi skulle oppleve en tilsvarende sprekk nå, ville det egentlig være en varslet krise. Situasjonen har bygget seg opp over tid og forverret seg, men det er egentlig etterdønninger etter finanskrisen.

- Men hvis krisen var mulig å forutse, burde det være lettere å få til samarbeid om koordinerte mottiltak?

— Myndighetene har ikke samme handlingsrom som i 2008. Budsjettsituasjonen har forverret seg kraftig i mellomtiden. Det er kimen til krisen vi nå opplever.

Olsen utdyper: - I 2008 startet problemene i bankvesenet. Nå har vi i stedet en statsgjeldskrise, og vi ser det i rentene som land i Sør-Europa må betale.

Heller ikke sentralbankene har samme handlingsfrihet, renten er svært lave allerede i utgangspunktet.

Vanskelig vei

Men Øystein Olsen vedgår at vi de siste månedene har fått to nye erkjennelser: Problemene både i USA og i euroområdet er større enn vi trodde.

- Vi trodde i vår at amerikansk økonomi var på vei tilbake, ut av tilbakeslaget. Nå er bildet kraftig endret. Veien ut ser nå mye vanskeligere ut.

— Det var først i vår at finansmarkedet virkelig reagerte på den høye gjelden i flere land i Sør-Europa, i tillegg til Hellas. Det ser vi på rentene de må betale.

- Eurolandene sett under ett har lavere statsgjeld enn USA, for ikke å snakke om Japan. Finansmarkedet tok det lenge for gitt at eurolandene ville stå sammen. Men så opplever man at de slett ikke er enige seg imellom.

— Bildet du tegner høres ikke særlig optimistisk ut: Noe må gjøres, men så finnes det ikke handlingsrom?

- Jeg synes Christine Lagarde, IMFs nye toppsjef, oppsummerte situasjonen godt i sin tale til årsmøtet fredag. Situasjonen er virkelig alvorlig. Hun leverte en klar og sterk oppfordring om samarbeid og koordinering, mellom land og mellom ulike aktører. Finansnæringen selv må også bidra, blant annet for å styrke kapitalen i bankene.

Men så føyer Olsen til: - Veien ut av krisen vil ta flere år.