Lavere rente er alltid en blandet fornøyelse. Slik var det også i går, da Norges Bank satte ned renten med 0,5 prosentpoeng. Det kan gjøre godt for den som har lån, i hvert fall på kort sikt. Men først og fremst er det et varsel om at sentralbanken ser uværsskyer i det fjerne.

Renten skal settes slik at den bidrar til en mer stabil utvikling i norsk økonomi. Det er beroligende når sentralbanken viser handlekraft. Men gårsdagens rentekutt forteller at sentralbanken gang på gang forandrer mening.

Går det da an å styre?

Europa nærmer seg

I går fortalte Norges Bank oss at eurokrisen begynner å bli følbar. Det er egentlig bare leverandørene til oljevirksomheten som fortsatt ser like lyst på fremtiden. Men fortsatt slipper Norge mye billigere enn andre europeiske land.

Krisen følger pengestrømmen. I går brukte visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad en god del av pressekonferansen etter rentemøtet til å understreke hvor mye tyngre det er blitt for næringslivet, særlig småbedrifter, å få lån. Renten ligger gjerne på over 5 prosent.

Utlånsrenter kan gå opp

Ingen ting er mer upopulært enn banker som ikke setter ned renten når sentralbanken senker styringsrenten. Men akkurat det vil vi nok oppleve denne gangen. Og enda mer uvanlig: Det kommer til å skje med Norges Banks velsignelse.

Qvigstad sa nesten med rene ord på pressekonferansen at Norges Banks mål ikke går lenger enn til å dempe en økning i utlånsrentene som er underveis fra utlandet.

Sentralbanken er tydeligvis opptatt av bankene skal tjene penger og å få litt mer fett på kroppen. For det er knapt noen trussel som er farligere for den økonomiske utviklingen i Europa enn banker som ikke lenger har nok egenkapital til å drive med utlån som før.

Prisen på bankenes innlån, i stor grad fra utlandet, har steget med 1 prosentpoeng siden i sommer og ligger godt over Norges Banks styringsrente.

Finanskrisens lærdom

Norges Banks rentekutt hadde virket mer beroligende hvis vi ikke samtidig hadde fått bekreftet hvor lite sentralbankenes glasskule forteller om fremtiden.

Det kan ligne litt på utviklingen under finanskrisen i 2008. I år som den gang satte Norges Bank, i likhet med Den europeiske sentralbanken, opp renten på forsommeren før den slo kontra ut på høsten.

Igjen må kursen legges om.

Det er to implikasjoner.

For det første får vi nok en gang en bekreftelse på at verdensøkonomien er et komplisert byggverk som knapt noen helt skjønner hvordan er skrudd sammen. Derfor vet vi heller ikke hva som skal til for at det skal stå støtt.

I 2008 lærte vi at tilliten til finansnæringen egentlig hviler på statens vilje til å holde bankens kunder og långivere skadesløse i en krisetid.

Årets nyhet

I år har vi lært statene ikke alltid har evne til å ta på seg et slikt ansvar. I en valutaunion kan det også skorte på viljen. I tillegg mangler i EU samarbeidet vi har sett i andre land i krise, mellom sentralbank og politiske myndigheter.

Usikkerheten dette fører til, inviterer til veddemål. Hvis Italia står i fare for å gå konkurs om fem år, kan det utløse en galopperende renteoppgang. Slik kan den finansielle kollapsen fremskyndes og inntre allerede om fem måneder – eller fem uker.

Nærsynte sentralbanker

For det annet: Sentralbankens evne til å styre prisstigningen og jevne ut svingninger i økonomien, forutsetter at banken kan se inn i fremtiden. Virkningene av renteendringer på priser og aktivitet er først uttømt etter et par år. Skal renten settes riktig, må man derfor greie å se hvor økonomien går langt frem i tid.

Denne evnen har sentralbanker bare i begrenset grad. Det gjelder også Norges Bank.

Uvanlig kursendring

Siden i vår har Norges Bank gjentatte ganger endret syn på den økonomiske utviklingen og hva som ville være riktig rente.

Jan F. Qvigstad brukte i går "dramatisk" om rentekuttet. Likevel kan man med en viss rett like godt snakke om en slags godværsrente. Rentekuttet varsler ikke storm, men at det tross alt går bedre enn mange frykter.

For det virkelig store spørsmålet, selv etter forrige ukes toppmøte i EU, er om eurosamarbeidet vil overleve. Både land og banker kan gå tomme for penger og utløse en akutt krise som kan bli vanskelig å kontrollere.

Norges Bank baserer seg på at ingen av disse ulykkene inntreffer.

— Vi har ikke lagt inn en kollaps i Europa, sa Qvigstad.

Likevel trekker sentralbankens regnestykker i retning av det vil komme flere kutt i styringsrenten fra det nye, lave nivået på 1,75 prosent.

Og skulle kollapsen komme, vil nok rentene også i Norge fortsette videre mot null.

Merkel og Norges Bank

Ved et sammenfall gikk forbudskansler Angela Merkel på talerstolen i Forbundsdagen i Berlin akkurat mens visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad holdt pressekonferanse.

På sett og vis var temaet det samme: Hvordan skal man komme ut av eurokrisen?

Europeiske ledere brukte før forrige ukes toppmøte i EU sterke ord om farene som truer. Bankkrise, oppløsning av eurosamarbeidet og en undergraving av EU kunne bli resultatet.

Merkel tegnet i går et bilde av en lang og slitsom vei ut av krisen. Valutaunionen skal etter hvert underlegges nye regler som holder budsjettunderskuddene under kontroll. Slik skal tilliten gjenoppbygges.

Da hun var ferdig, falt euroen, mens renten som europeiske banker og land i Sør-Europa må betale, steg.

For bildet blir klarere og klarere: Uten økonomisk vekst i Europa vil landenes evne til å betjene statsgjelden forbli like dårlig.

Merkels uforanderlige budskap om at hele Europa kan spare seg til tillit og vekst, blir ikke trodd.

Da er det mye bedre med en sentralbank som raskt legger om kursen når den skjønner at den er på feil vei.